Coach's Note av Lance Watson:Er det bedre å løpe med eller uten teknologi?

For tilgang til all trening, utstyr og løpsdekning, pluss eksklusive treningsplaner, FinisherPix-bilder, arrangementsrabatter og GPS-apper,>","name":"in-content-cta","type":"link"}}'>registrer deg for Outside+.

Teknologi er et flott racingverktøy, og mange idrettsutøvere har gjennombrudd ved å bruke GPS, kraft eller puls for å sette tempoet. Å finne det rette målet å finne er vanligvis ikke så vanskelig heller, spesielt hvis du jobber med en erfaren trener. Han/hun kan vanligvis trygt hjelpe deg med å sette disse målene basert på beregningene som er observert i treningen.

Jo lengre løpet er, desto viktigere blir tempoet. Forutsatt at du har funnet ut av ernæringen, vil det å ha en fullsikker tempoplan for sykkelen sikre at du har bena igjen for løpeturen. Å starte løpeturen med en målinnsats øker sjansene for å holde tempoet i løpets avslutning. Faktisk racing med en jevnere kraftprofil og puls, fravær av overdreven pigger, forbedrer evnen din til å konsumere og behandle ernæringen din, noe som resulterer i mer tilgjengelig energi og en generell høyere ytelse.

Gitt alle disse faktaene, bør det ikke være enkelt å bruke teknologi for å målrette måltempoet ditt, ikke sant?

Før du svarer «ja», tenk på at det har vært noen utrolige historiske prestasjoner før innovasjonen og spredningen av mange av disse teknologiene.

Så hvordan gjorde disse idrettsutøverne det på den tiden? De kjørte ganske enkelt!

Idrettsutøvere er ikke maskiner. Når du måler trening med teknologi, merker du svingninger i hjertefrekvens kontra kraftutgang. Noen dager, for eksempel, kan du bare ikke få opp pulsen. En annen dag kommer strømmen lettere. Da Pete Jacobs vant verdensmesterskapet i Ironman på Hawaii, forlot han på et tidspunkt på sykkelen sine forhåndsbestemte tall og bare kjørte, fordi han, som han sa, "følte seg bra."

Tall kan skape antakelser og begrenser hva vi tror vi er i stand til. Her er et annet eksempel:Jeg har trent idrettsutøvere i Gran Fondo som har produsert høyere kraft i over to timer enn de noen gang har sett på 20 minutter på trening. Dette er fordi de var fokusert på å holde seg i flokken sin, følge med ved å lese og reagere på gruppedynamikk. Med oppmerksomheten på veien og andre konkurrenter ignorerte de i utgangspunktet teknologien sin i konkurransens hete.

Idrettsutøvere har ulik fysiologi. Noen idrettsutøvere har høyere anaerob kapasitet, noe som betyr at de kan tåle mer melkesyre (ytere over melketerskel) over lengre tid og fortsatt føle seg bra. Denne samme idrettsutøveren har en tendens til å kunne sprenge seg selv på løpsbanen, fordi når de er toppet med melkesyre er det mye mer å forsvinne, kombinert med irriterte og strimlede muskelfibre som har produsert mer anaerob kraft. På den motsatte siden kan den høytytende utholdenhets- eller ultrautholdenhetsutøveren opprettholde innsatsen ved en høyere prosentandel av melketerskelen, men har vanligvis mindre anaerob kapasitet. Disse to utøverne vil ha forskjellige kraftmål for langdistanseløp, eller kraftsonene deres vil bli satt til forskjellige relative prosenter av melketerskelen.

En idrettsutøver vil kanskje ikke fullt ut oppdage evnene sine over forskjellige avstander i forhold til melketerskelen før de er fullstendig sluppet løs på løpsdagen uten begrensninger. En spirende Ironman 70.3-atlet kan oppdage talent for å strekke seg langt, i forhold til resten av feltet. Dette kan ikke ha blitt avdekket hvis utøveren var begrenset eller forhåndskalibrert av soner eller målutganger.

Til slutt antar teknologien at det ikke er noen dynamikk på en løpsbane. Å sykle bak en annen konkurrent godt utenfor trekksonen i motvind gir fortsatt strømsparing, mens det å passere en rekke ryttere krever et "intervall". Det er en vanlig hendelse på flate baner med tusenvis av idrettsutøvere. Erfarne idrettsutøvere vil øke på beleilige tidspunkter når de merker tretthet hos sine konkurrenter. Gode ​​klatrere spiller kortene sine i bakkene. Erfarne ryttere kan slappe av i kraftig sidevind, og spare energi over en mer anspent eller engstelig idrettsutøver.

Så hva gjør du? Følger du tallene dine eller kjører du etter følelse, strategi og instinkt? Jeg vil foreslå at du på et tidspunkt bør dekke til kraftmåleren og pulsmåleren, ignorere tempoet og se hva som skjer når du kjører rent med sinn og ånd. Delta i prosessen med å teknisk mestre kurset og konkurrere. Du kan overraske deg selv. Vurder tallene etter løpet, ikke under. Ta det du lærer, bland det med det du observerer og kvantifiser for å lage en mer helhetlig løpsstrategi for ditt neste "A"-løp.

Lance Watson, LifeSport-hovedtrener, har trent en rekke Ironman-, OL- og aldersgruppemestere de siste 30 årene. Han liker å trene idrettsutøvere på alle nivåer. Ta kontakt med Lance for å takle din første Ironman eller for å prestere på et høyere nivå. For flere treningstips, besøk LifeSport Coaching på Facebook eller på Twitter på @ LifeSportCoach.

[Coach's Note av Lance Watson:Er det bedre å løpe med eller uten teknologi?: https://no.sportsfitness.win/coaching/Andre-Coaching/1004053136.html ]