Ishockeyøvelser for optimal trening og utvikling

Denne listen er utarbeidet her for den nylig interesserte treneren som kan ha arvet et hockeylag med interesserte spillere, og denne listen er nødt til å øke ferdighetene til både forsvar og spiss. Et annet hovedmål er å bygge den "skadebestandige idrettsutøveren". Cross-trening med andre morsomme idretter anbefales, men utenfor omfanget av denne agendalisten for hockeyspilleren.

Rekkefølgen på disse tolv øvelsene som følger ("DRILL AGENDA") er bare foreslått; og hver kan fritt endres rundt / modifiseres etter trenerens/instruktørens skjønn.

Det anbefales at treneren/instruktøren tydelig forteller hver gruppedeltaker om de fysiske helsemessige fordelene ved å utføre ulike muskelstrekkøvelser alltid før skøyter ut på skøytebanen.

Før du til og med treffer isen, er følgende en kort liste ("a til "e") over muskel-sene-ligamentstrekninger (fleksjoner og ekstensjoner) som har vært allment kjent for å forhindre rifter, forstuinger og tøyninger under isen. aktiviteter. Disse rutinene kan gjøres med eller uten skøyter på. Utenfor is kan skøyter brukes på et gammelt teppe for å akklimatisere anklene og bena til det økte behovet for balansering på det lineære planet til skøytebladet. Så det er bedre å prøve disse fem (eller flere) bevegelsene på den ene åttendedelen av stål, for bedre balanse og for å akklimatisere anklene til det økte settet med krav:

1. Fjekterstrekninger :Til fordel for quadriceps (lår) muskler og hamstring muskler
2. Tåberøring: (alternativ:nå lenger ned til gulvet med de ekstra tre tommerne lagt til av skøytene) – for å gagne korsryggen og magemusklene
3. Turso-vridninger: Hold hockeykøllen horisontalt i øyehøyde med begge hender – for å hjelpe hamstringsmusklene, magekjernen og underarmene
4. Halvknebøy: Gjøres sakte til fordel for knærne, leggmusklene og lårene
5. Hodesirkler:For å bøye nakkemusklene og også redusere mulig hjernerystelsestraumer

[Oppmuntre spillerne/skaterne til å lage minst et par av sine egne favorittmuskelstrekninger for bena, armene, nakken og overkroppen ].

På grunn av utstyrets større former og større vektforskjeller, må målvaktene alle utvikle sine egne varianter av hver av disse fysiske øvelsene.

Instruktører må minne gruppene sine av skøyteløpere (før noen isøvelser) om at det er ganske feil å stå stivt opp mens de skater. At kroppsholdning og skøytebevegelser er mer sannsynlig å føre til kne- og ryggskader, spesielt under varmen i hockeyspillet.

Hver skater må vises den "halvsittende" posisjonen til skateren, noe som senker tyngdepunktet – og dermed bidrar til å opprettholde balansen i alle de plutselige bevegelsene/retningsendringene som trengs. Jo lavere en person kan strekke seg, jo raskere kan de gå; det er en essensiell ferdighet for å slå en motstander til en løs puck.

Skøyteløperens rekkevidde med stokken til isen økes med flere centimeter som en annen fordel med å gli og skride litt lavere til isen.

Så uten å høres ut som den sjefete drillsargenten, anbefales mange muntlige påminnelser og oppmuntrende kommentarer til skatere som gjør innsats.

Drill Agenda

1. "Oppvarming" fremover skøyter.

Hele gruppen skøyter rundt den indre omkretsen av skøytebanen – to ganger rundt. Den første tiden er i et uformelt tempo.

"Cross-over" under alle retningssvinger oppmuntres av instruktøren. Det bygger ankelstyrke, og evnen til å holde seg balansert når ens egen kroppsvekt er på kun ett ben/skøyte. En slik evne til å krysse den ene ankelen og foten over den andre i skøyteskritt er en indikator på å nå et høyere platå med hockeyferdigheter – spesielt når det kan gjøres «høyre over venstre» og «til venstre», dvs. uten å favorisere. den ene siden over den andre.

2. Ryggskøyte

Hele gruppen (i linjeformasjon) skøyter rundt den indre omkretsen av skøytebanen – to ganger rundt. Den første tiden er i et uformelt tempo. Denne grunnleggende evnen er et nytt platå av ferdigheter som må mestres i hockey hvis man noen gang håper å bli en spiller med et gjennomsnittlig skøytenivå. Minst tjue prosent av tiden på isen kan en spiller vanligvis måtte gå på skøyter. For forsvaret kan denne prosentandelen nå nesten halvparten av istiden deres. Skatere sier ofte etter øvelsene at backskating utvikler muskler som de aldri visste at de hadde!

3. Skatesirkler

Gå frem på skøyter på hvert av banens punkter, og gå rundt alle åtte sirkler til den andre siden av banens målstolper som endepunkt. Crossovers oppmuntres på skateres høyre og venstre side – ettersom trenere/instruktører må åpent og regelmessig minne skøytegruppen om å gjøre crossovers så mye de kan.

4. Skid Stops

Fra grunnmållinje til blå linje nær side// rød linje tilbake til blå linje nær side // blå linje nær side til blå linje på fjern side // blå linje på fjern side til rød linje // rød linje til fjern- sidegrunnmållinje. Noen ganger kalles disse "selvmord" på grunn av den utmattende mengden høyhastighetsskøyter og retningsendring som er involvert. Denne øvelsen lærer det til å begynne med vanskelige trekket med å stoppe plutselig for "den andre siden". Det sies ofte i hockeykretser at hvor raskt skøyteløperen kan fullføre denne øvelsen avgjør spillerens sanne skøyteevne. Profesjonelle trenere har vært kjent for å bruke denne øvelsen til å bestemme hvem som blir med laget deres og hvem som blir kuttet.

5. Sklistopp gjentas på motsatt side

Gjentatt øvelse, stopp på motsatt side av foten som hovedfonten (fremre).

Alle har en tendens til å ha en sterkere side og en svakere side (venstre eller høyre), og begge sider må øves for å bli andre natur fra begge sider. Mestring av glidestoppen bidrar til å redusere skademulighetene i spill, selv om slik stoppmestring ikke læres over natten.

6. Ryggløp

Gjenta den blå linjen til det røde mønsteret som med skliene, ved å bruke "V"-stopperen for å starte den motsatte retningen.

Øver på ferdighetene som er vanskeligere enn det ser ut til å fjerne ballene og tærne på føttene. Denne bevegelsen læres ikke umiddelbart og det tar betydelige mengder tid å øve seg før man i det hele tatt blir bekymret for hvor fort noen kan gå tilbake. Mestring av ryggløp kan ta mange måneder og til og med år å oppnå, etter mange timers trening.

7. 1-mot-0

Fra basismållinje til motsatt mål bærer skøyteløpere pucken opp isen gjennom hinderkjegler satt opp etter instruktørens skjønn (uavhengige/varierende konfigurasjoner), for et innvendig blålinjepuckskudd mot målvaktens nett. Dette er en fordel med høy intensitet for både skøyteløper og målvakt, der skøyteløperen kan holde skuddet på mål nøyaktig, og ikke langt eller høyt over målnettet.

8. Sender til Score

2-mot-0. Fra grunnmållinje skøyte til langt blå linje med en partner, passerer minimum seks ganger, før man tar et skudd like innenfor den lengste blå linjen på målvaktens nett. Denne øvelsen gagner virkelig keeperen på ekstraarbeid, men de to skøyteløperne med pucken må koordinere pasningene sine frem og tilbake godt nok til å ikke miste farten fremover.

9. 2-mot-1

Fra basemål ut til blå linje, mottar to skøyteløpere en puckpasning med en forsvarer på skøyter for å hindre et skudd på mål. Omtrent 20 sekunder per gruppe, sykling gjennom hele gruppen minst to ganger, avhengig av størrelsen på hele gruppen. Kanskje delt i begge ender av banen, med to målvakter og et tilstrekkelig antall skøyteløpere. Denne øvelsen lærer det typiske hockeyscenarioet med å flytte pucken inn i den motsatte sonen. De offensive skøyteløperne må øve på nøyaktighet i pasningene frem og tilbake, med posisjonering for å sette opp en målscore. Forsvareren har utfordringen med å håndtere to skøyteløpere samtidig, så han må bli mer bevisst på posisjonering på isen, ikke bare skøyte uten en reell strategi for å hindre de to motstandernes forsøk.

10. 3-mot-2

Fra grunnmållinjen ut til blålinjen mottar tre skøyteløpere en puckpasning med to forsvar som skøyter ut for å hindre et skudd på mål. Omtrent 20 sekunder per gruppe, sykling gjennom en hel gruppe minst to ganger, avhengig av størrelsen på hele gruppen. Grupper kan deles i begge ender av banen, med to målvakter og et tilstrekkelig antall skøyteløpere. Denne øvelsen lærer viktig hockeyinteraksjon, det vil si målet om å score i motstandersonen, mens forsvaret øver seg på sitt segment av spillet som er å lære effektivt soneforsvar for å begrense sjansene for motstandernes scoring.

11. Engangsspillere fra spilleautomat

Pass ut fra baseline til face-off sirkel. Skatere sykler gjennom posisjonen til passeren og deretter skytteren, på minst to sykluser. Grupper kan deles i begge ender av banen, med to målvakter og et tilstrekkelig antall skøyteløpere.

Denne øvelsen lærer hvordan du kan måle hvor du skal kontakte og omdirigere den bevegelige pucken for et slagskudd, med sikte på mål.

12. Sommerfuglpass

Én mot én, for skuddet på mål i eller i nærheten av hash-merkene i midten av sirkelen. Skatere sykler gjennom posisjonen til skytteren og deretter forsvareren, på minst to sykluser. Grupper kan deles i begge ender av banen, med to målvakter og et tilstrekkelig antall skøyteløpere.

Sommerfuglpasset lærer (gjennom øving) kunsten å akseptere et pass mens du skøyter i full fart.

For øvelser #3, #4, #5 og #6 som er oppført ovenfor, kan en valgfri timer/stoppeklokke brukes av treneren/instruktøren for å skape et vennlig konkurransedyktig klinikkmiljø, dvs. å nevne for gruppen de raskeste tidene for fullføring for hver av disse øvelsene, og som en form for positiv anerkjennelse for de skatere som oppnår de raskeste tidene i hver kategori.

Versjon 2, fra det originale utkastet av 13. juli 2018 av Prof P J Gammarano, Sr.; M.A., JD

[Ishockeyøvelser for optimal trening og utvikling: https://no.sportsfitness.win/sport/feltet-Hockey/1004051516.html ]