Fotball har et hjernerystelsesproblem, og FIFA kan ikke løse det

15. juni, i første runde av verdensmesterskapet i 2018, pådro Marokkos Nordin Amrabat seg en hjernerystelse.

Hans fortumlede utseende var tydelig for alle som så på. Etter å ha blitt ført til sykehuset for nevroimaging og 24-timers legevakt, ble han satt på sidelinjen i fire dager til. Så, mot FIFAs retningslinjer og laglegen, spilte han en hel kamp mot Portugal og erklærte:«Jeg er min egen lege.»

Han var ikke helt restituert, men i det øyeblikket verdsatte han VM-spilletid fremfor hjernens helse; og for det kalte treneren ham en "kriger". Etter at Marokko falt for Portugal 1-0, innrømmet Amrabat at han ikke kunne huske noe fra kampen hvor han pådro seg hjernerystelsen, og heller ikke de 4-5 timene som fulgte.

FIFAs hjernerystelseshåndteringssystem (eller mangel på det) har blitt gransket i årevis, så etter verdensmesterskapet i 2014, da forbundet fikk kritikk for håndteringen av flere hjernerystelsesrelaterte problemer, bestemte de seg for å følge NFL, MLB og NHL ved å rulle ut sine egne retningslinjer for hjernerystelse. Men ettersom antallet saker som ligner på Amrabats akkumulerer, er det klart at tilstedeværelsen av retningslinjer alene ikke er nok.

FIFPro, World Players’ Union for soccer players, har høylytt kritisert FIFA og de enkelte lagenes håndtering av hjernerystelse. Inntil hjernerystelsesprotokollene er bedre håndhevet, er det viktig at idrettsutøvere og trenere er utdannet nok til å ta hjernehelsen i egne hender.

Med det, her er tre ting å huske på når det kommer til hjernerystelse i fotballsporten.

1. Du kan ikke riste av deg en hjernerystelse

Som med enhver skade, trenger en hjernerystelse tid på å gro. I kampen mellom Marokko og Iran var vi vitne til en elendig fremvisning av «medisinsk behandling» etter at Amrabat kolliderte med en annen spiller. Han ble dratt fra banen, så sprayet trenerne/trenerne hans vann i ansiktet hans, slo ham og la en ispose på hodet hans. Det er ikke slik hjernerystelse skal behandles. En hjernerystelse er ikke en skade du kan gå av eller "gni litt skitt på." Hjernen har fått en forbigående fornærmelse, som forårsaket nevronal dysfunksjon. Dette tar vanligvis 7–10 dager (minimum) å gå tilbake til baseline.

Selv om nyere forskning har funnet ut at å utføre svært lett aerobic aktivitet med minimal hodebevegelse kort tid etter å ha pådratt seg en hjernerystelse kan bidra til å akselerere restitusjonen, er det langt unna den typen aktivitet å konkurrere i en fotballkamp. Hvis du fortsetter å spille umiddelbart etter at du har fått en hjernerystelse, har du større risiko for alvorlige hjernetraumer og vil sannsynligvis føre til lengre restitusjonstid. En studie fra 2016 publisert i tidsskriftet Pediatrics fant at tenåringsidrettsutøvere som fortsatte å spille i en kamp eller trening etter å ha pådratt seg en hjernerystelse, tok dobbelt så lang tid å komme seg fra symptomene enn de som umiddelbart fjernet seg fra handling (i gjennomsnitt 44 dager mot 22 dager).

2. Se opp for lagkameratene dine

Alle som har hatt hjernerystelse vil fortelle deg at det førte til at de følte seg "ute av det" på en eller annen måte.

Dessverre, siden hjernefunksjonen er midlertidig svekket, er det vanskelig for en hjernerystende idrettsutøver å artikulere hvordan de føler seg. Noen ganger innser de ikke engang at noe er slått av, delvis siden setningene "se stjerner" eller "få ringe klokken" er vanlige i sportsverdenen.

Som lagkamerat er det ditt ansvar å støtte de andre utøverne på laget ditt. Hvis du merker at noen viser hjernerystelsessymptomer etter et treff (f.eks. klager over svimmelhet eller sløvhet, har vanskelig for å fokusere, oppfører seg uvanlig osv.), informer din trener/atletiske trener. Hvis lagkameraten din faktisk har en hjernerystelse og enten fortsetter å spille eller kommer tilbake til sporten for raskt, kan han eller hun risikere å få nevrologiske svekkelser på veien.

3. Følg retningslinjene for retur til spill

Umiddelbart etter en hjernerystelse kan din største prioritet være å komme tilbake i spillet. Dessverre, hvis du får hjernerystelse og går inn i spillet for tidlig, risikerer du ikke bare deg selv for et nytt treff, men du reduserer også lagets sjanser for suksess. Studier har vist at redusert kognitiv funksjon (f.eks. langsommere reaksjonstid) og nedsatt balanse øker risikoen for å pådra deg en ny skade. Tidligere i år fikk Liverpools målvakt, Loris Karius, en hjernerystelse i det 48. minutt av Champions League-finalen. Han fortsatte imidlertid å spille og begikk to kostbare feil som faktisk tapte laget hans kampen.

Styrende organer etablerer hjernerystelsesprotokoller, men de har ikke nødvendigvis muligheten til å håndheve dem. FIFAs retningslinjer for retur til spill krever teknisk sett seks dagers suspensjon etter en hjernerystelse, men denne varigheten blir sjelden oppfylt. Til syvende og sist skjer beslutningen om å la en idrettsutøver komme tilbake i spillet på lagnivå. Det er på treneren, den atletiske treneren, laglegen og/eller spilleren.

Så ta ansvar for hjernens helse og suksessen til teamet ditt. Når du er i tvil, sitte ute. Det er bedre å gå glipp av én kamp enn en hel sesong.

Fotokreditt:Peter Kovalev/Getty Images

LES MER:

• Hvordan hjernerystelser øker ACL-skadefrekvensen
• Du tror du har en hjernerystelse. Hva neste?
• 3 måter du kan oppdage en lagkamerats hjernerystelse

[Fotball har et hjernerystelsesproblem, og FIFA kan ikke løse det: https://no.sportsfitness.win/sport/fotball/1004051573.html ]