Trening er rett og slett ikke det samme som å konkurrere. Tankesettet som en idrettsutøver fordyper seg i under konkurranse er ingenting som den måten de trenger å tenke på i den daglige treningen i sporten. Når du konkurrerer, du har et behov for å fokusere og konsentrere deg på en måte som ikke er nødvendig under trening. Når det er sagt, under trening er det fortsatt behov for å ha en annen form for fokus, men en som er mer formbar og mindre intens.

Forskjellen på hvordan idrettsutøvere må tenke under trening versus på konkurransedagen er et emne som har blitt mye studert av psykologer, inkludert de som jobber for Den internasjonale olympiske komité. Å lære å håndtere angsten som kommer på konkurransedagen er et stort hinder å overvinne.

Kirsten Diffenbach, Ph.D. er en idrettspsykolog som jobber i den amerikanske olympiske komité. I et intervju «Train Your Brain like an Olympian» om hvordan idrettsutøvere kan trene hjernen sin effektivt for konkurranse, hun sa "På en gitt dag, vannet er fortsatt vått, sporet er der fortsatt, og tyngdekraften fungerer fortsatt på samme måte. Det er ikke slik at du kommer til en Ironman og det vil være noe ekstra element, som om de la haier i vannet.» Motstanderen din kommer ikke plutselig til å trekke frem et lyssabel og kutte deg av ved knærne! Heller, de kommer til å gjøre noen varianter av det treningspartnerne dine har gjort med deg på stripen i klubben din under trening. Å trekke nervene tilbake og stole på at treningshjernen din har tjent deg godt nok, vil trøste konkurrenthjernen hvis den begynner å stikke av med deg.

Saken er at du som fekter er naturlig rustet til å utføre disse oppgavene med stor evne. Jo mer du lærer om hvordan sinnet ditt tar over, jo lettere blir dette. Faktisk, det er ikke nødvendigvis den fysiske dyktigheten som gjør en sportsmester, men det er snarere mental dyktighet som mest påvirker en fekters evne til å prestere godt. Å lære å sjekke inn i konkurransehjernen på riktig måte er en kritisk del av å nå det øvre sjiktet av konkurranse i enhver idrett generelt, og i fekting spesielt.

Trene hjerne

Under trening, sinnet tillater feil for å la fekteren lære. Dårlig utførelse av ferdigheter, utmattelse, emosjonelt ubehag, unøyaktighet, og andre tilfeller av mindre enn fremragende ytelse under trening er akseptable. En privattime gir mulighet for å avbryte handlingen. En fektingstime gir mulighet for pauser. En åpen fektekveld gir mulighet for tapte poeng og tapte kamper. Alle disse tilfellene gir fekteren sjansen til å rote med få meningsfulle konsekvenser, og hjernen står for det som læringserfaringer.

Det kan være enkelt for fektere, spesielt unge fektere, å bare gå gjennom bevegelsene under trening. De kan sjekke ut hva de gjør, du vet med det glassaktige, glansfulle øyne i ansiktene deres. Trenere vet det, og foreldrene vet det definitivt. Hold opp sverdet, slipp ned masken, og tenk på det morsomme du vil gjøre etter trening. Dette er ikke den typen fokusert treningsmentalitet vi snakker om. Når en fekter er i treningssonen, de er aktivt engasjert i det de gjør. De knytter mentale forbindelser, vurdere situasjonene de blir presentert for og ta seg tid til å stille spørsmål. Tempoet er ofte lavere enn i konkurranser, så sinnet har god tid til å lete etter løsninger.

Å ta hensyn til hvordan fekteren trener ikke bare kroppen, men sinnet må være en del av ligningen. Flere timer i fekteklubben vil ikke gi resultatene du leter etter hvis du ikke gjør det smart og helhjertet. Hvert øyeblikk med trening er et viktig øyeblikk, så faller inn i den treningstankegangen som er åpen for nye muligheter, fokusert, målbevisst og likevel fleksibel er et must for fektere! Det kan starte med en overgang fra en aktivitet til en annen, og det kan bety å ta noen andre aktiviteter ut for å rydde mentalt rom for fektetrening.

Rutine er en viktig del av å dra nytte av treningshjernen din, og legger en positiv vei for å få mest mulig ut av konkurrenthjernen din. Gjør treningen automatisk så mye som mulig, gjenskape konkurranseopplevelsen slik at du har mest mulig potensial til å bytte frem og tilbake, slå den konkurrerende bryteren på og av. Det er det vi ønsker å se fekterne våre gjøre! Elitefektere lærer å komme mentalt til treningen, deretter aktivere deres konkurransesinn når det er nødvendig også.

Konkurransehjerne

Konkurranse er en helt annen opplevelse. Plutselig er innsatsen mye større. Et tapt poeng kan bety en tapt kamp, og en tapt kamp kan bety eliminering fra turneringen. Det presset blir mer og mer intenst jo lenger en fekter går gjennom en konkurransestruktur, flytte til det regionale, så nasjonalt, og til slutt internasjonalt nivå. Å komme i "sonen" med fokus og intuitiv ytelse kan være en enorm oppgave for nybegynnere fektere.

En overraskende bieffekt av konkurranse er at den er utmattende. Vårt mentale stress har en måte å spise opp energien mye raskere enn vi pleier å gi den æren for. Det er fordi hjernen og kroppen vår er så veldig integrert! Når du blir stresset (husk at det er både bra stress og dårlig stress), hjernen din sender ut stresshormoner som kortisol, som oversvømmer musklene og forårsaker spenninger. Stress er fysisk utmattende. Det er en stor grunn til at konkurransen er så slitsom. Enhver erfaren konkurransefekter vil fortelle deg at du må trene i lange timer for å prestere bra i en kort konkurranse. Utholdenhet er en stor faktor, og det fører rett tilbake til hjernen!

Å prestere godt under konkurranse er en ferdighet, en lært ferdighet. Det er fundamentalt annerledes enn å lære mekanikken til selve sporten. Velpresterende fektere må kunne prestere godt, ikke bare i det komfortable og kjente miljøet i klubben, men også i miljøene utenfor klubben som er ukjente og ofte skremmende. Akkurat som med alle andre ferdigheter, det kan bare mestres over tid. Det er ingen raske løsninger her, ingen snarveier. Mer konkurranse betyr å være flinkere til å møte problemene som oppstår for konkurrentene.

Her er fem utfordringer som bare kan overvinnes gjennom gjentatt konkurranseutsetting.

• Konstant trykk.
• Understreke.
• Utmattelse.
• Forventninger til kollegaer/mentorer/samfunnet.
• Endring av stimuli.

Stresset med konkurranse, frykten for å tape og spenningen ved suksess forsvinner aldri, men det som myker opp er nervene du opplever. Akkurat som tilfellet er med alt, øvelse gjør mester! Jo mer du jobber med formen din for den fekteaksjonen, går igjen og igjen med fektetreneren din, jo bedre blir teknikken din. Og siden fektere vet at det ikke er noen måte å komme seg rundt og gjøre det arbeidet på, du må bare gjøre det. Hundre ganger. To hundre ganger. Tusen ganger. Det samme prinsippet gjelder for konkurranser. Du må bare gjøre det, igjen og igjen og igjen, til de gode fektekonkurransemetodene blir vaner som du ikke kan la være å gjøre.

For foreldre, dette betyr å oppmuntre dine unge fektere til å konkurrere så ofte de kan, og deres trener anbefaler. Hvis du selv er en fekter, dette betyr å presse deg selv til å konkurrere så ofte du kan. lokale konkurranser, regionale konkurranser, nasjonale konkurranser. Eksponering fungerer.

Det er aldri en tid da konkurransehjerne og treningshjerne blir en og samme. Det som skjer er at konkurransehjernen blir mer kjent og dermed lettere å slippe inn i. Konkurrenter blir bedre i stand til å komme inn i "sonen" når den tid kommer og dermed prestere bedre og komme videre i konkurransen.

[Konkurransehjerne vs treningshjerne i fekting: https://no.sportsfitness.win/sport/fekting/1004042626.html ]