Hvor lenge har barnet ditt fektet? Hva er barnets gjerdevurdering? Hva var resultatet fra den siste fektekonkurransen som barnet ditt deltok i? Hva er den høyeste konkurransen som fektebarnet ditt har konkurrert i?

Hvis du er en fektende forelder, da å lese disse spørsmålene fremkalte sannsynligvis bare en hel liste med mentale svar. Kanskje du til og med sa dem høyt for deg selv mens du ser på denne bloggen på en skjerm.

Vi liker å kvantifisere ting. Det er naturlig. Vi vil vite hvor mange minutter det er til middagstid, hvor mye penger vi har i banken, hvor mange mil til neste avkjørsel på motorveien. Den typen hard måling kan og tjener oss godt i livet generelt, men hva skjer når du gjør det mot et barn?

Å sette barnets fektefremgang i harde tall er intuitivt, men det er dårlig for deg og viktigst av alt er det dårlig for dem.

Hvordan går det med fekteren min?

Mange foreldre er ivrige etter å umiddelbart vite hvordan barnet deres har det i fekting. Rett etter privattimen eller en time, bare etter  en leir og selvfølgelig etter en fektekonkurranse. Du vil vite om det forventede resultatet har skjedd, hvis barnet ditt har gjort de tingene du forventer at de skal gjøre.

Det du mangler når du prøver å måle barnets gjerder på denne måten er at en drypp av kunnskapen, en unse teknikk, en gnist av forståelse er ikke noe som er synlig eller håndgripelig. Det er en kumulativ ting som utvikler seg over tid, suksessen du bygger sammen med barnet ditt. Det er en reise. Det er mer enn en kortvarig ting du kan krysse av på huskelisten din.

Ofte er det du ser en negativ innvirkning når du tar en fekters fremgang i disse bite store bitene. Fekting er rotete, og når du ser på det under et mikroskop, blåser du de små tilbakeslagene til store tilbakeslag, som igjen vil føre til at den unge fekteren føler seg overdrevent negativ til det som burde være mindre støt på veien til suksess som fekter.

For eksempel, anta at en Y10-fekter som generelt er høyere enn andre fektere i sin alderskategori, stolte på sin rene høyde i folie for å score alle poengene med et enkelt-touch-kontringangrep, aldri å måtte behøve å parere en gang. I den ungdomsalderskategorien er denne gutten svært vellykket, og han "cruiser" over konkurrentene sine i konkurransene. Dette er et fornuftig scenario, og en som vi har sett variasjoner på.

Men en god fektetrener (og denne gutten har heldigvis en) vet at det ikke kommer til å fungere for alltid. Denne gutten er kanskje høyere enn alle andre akkurat nå, men det er bare fordi han har truffet en vekstspurt tidlig. De andre barna på hans alder vil ta igjen, og treneren hans vet at han vil være i trøbbel da. Treneren hans vil ikke at han skal fortsette denne vanen, i stedet vil hun at studenten hennes skal stole på pareringer mer som en defensiv handling. Så treneren jobber med denne fekteren på å "glemme" motangrep og lære å parere og svare. Resultatet? Plutselig i de neste konkurransene vil denne gutten begynne å slite, å tape selv om han ikke scorer ett-touch-kontringangrep lenger.

Nå må han stole på forsvarselementene sine for å vinne poengene, og selvfølgelig kommer de ikke nødvendigvis til å fungere like godt. Foreldrene kommer da inn til treneren i panikk. Hva skjer med stjernefektebarnet deres?! Han faller bakover i stedet for å gå fremover! Da føler de seg overveldet og mister motivasjonen, så mye penger bortkastet og tid kastet ut av vinduet. Dette fører selvsagt til at barnet blir mer stresset og mister motivasjonen og kjærligheten til fekting.

Realiteten er selvfølgelig den motsatte. Denne unge fektertreneren visste hva hun gjorde, som skulle tvinge ham til å vokse som fekter i stedet for å ta den enkle veien. Hvis han holder seg gjennom denne tøffe perioden, han vil være en mye bedre fekter og kommer ikke til å få en stygg overraskelse når hans jevnaldrende kommer opp i høyden hans eller utvikler tilstrekkelig teknikk og taktisk forståelse for å vinne ham! Det er vanskelig å tape, men det er også en flott læringsopplevelse. Denne fekteren måtte ta noen skritt tilbake, angre sine tidligere lærte dårlige vaner, og tilegne seg noen nye og bedre vaner. Prosessen kan se ut som å gå tilbake, men det er egentlig ett skritt bakover i bytte mot to skritt fremover. Det er ubehagelig, men det er den eneste måten å lære å bli en bedre fekter på!

Dette er bare ett eksempel, selvfølgelig litt overdrevet, men vi kan snakke om slike vekstmønstre i gjerder fra mange forskjellige vinkler. Selv svært erfarne fektere opplever at de til tider må gå bakover for å vokse fremover. Det er ingen rett linje til suksess i fekting, uansett hvor mye vi skulle ønske at det var. Erfarne idrettsutøvere vet at og de lærer å omfavne det rotete i prosessen.

Dårlige effekter av mikrostyring av barnegjerder

Mikroadministrasjon, eller helikopterforeldre som det vanligvis kalles, er en oppskrift på en negativ fekteopplevelse.

Barn hvis foreldre stadig spør etter fremgangen deres og prøver å måle den i en rett linje fra den første fektetimen til en olympisk gullmedalje, gjør det motsatte av det de ønsker å gjøre for barna sine. Barn begynner å føle mye tvil på seg selv. «Har jeg virkelig gjort noen fremgang i dag? Jobber jeg hardt nok til å glede mamma eller pappa? Hva om jeg ikke gjør det bra nok i denne konkurransen?» Dette er ikke den typen tanker vi vil at barna våre skal ha. Barn begynner hele tiden å måle seg selv, selvkritikk, selvbekymring, og til slutt vil de begynne å komme med unnskyldninger fordi de umulig kan leve opp til disse forventningene.

For mye oppmerksomhet fra foreldre betyr å være konstant under dette intense søkelyset. Barnet ditt vil forstå at de er her for å få en slags avkastning på investeringen, som er antitetisk til formålet med gjerde. Fektemedaljer er ikke noe du kan kjøpe, ikke ved å betale for de beste trenerne eller ved å kjøpe det beste fekteutstyret. Selv gode foreldre glir noen ganger inn i ideen om at de bør se en avkastning for mengden penger og tid som de legger i fekting. De skjønner det ikke engang, og en realitetssjekk kan bidra til å dempe forventningene deres.

Du vil nekte barnet ditt gleden av tilbakeslag når du tvinger dem til å måle hver minste bit av gjerdet sitt. Ja, tilbakeslag er dypt tilfredsstillende! Det er fordi et tilbakeslag ikke varer lenge, og ingenting føles bedre enn gleden av å ta igjen og overgå ditt tidligere fektenivå. Alle elsker en comeback-historie, og vi lever dem alle ut på et tidspunkt. Å la barnet få den opplevelsen er en god ting!

Slutt å kvantifisere barnets fekting.

Det høres lett ut, som å skru av kranen. Av erfaring kan vi si at det ikke er så lett.

Du har investert så mye tid, penger, og hjerneplass inn i barnets gjerde. Du er også deres forelder, og som sådan føler du et stort ansvar for å ta vare på dem. Du vil ha dem på rett spor.

Mye av årsaken til at en forelder mikro administrerer barnets fekting fremgang er frykt for at du vil svikte dem, eller det vil være din feil at de går glipp av en mulighet. Hva om du valgte feil trener og slik at de aldri kommer til OL? Det er en baktanke som mange foreldre har opplevd. Du er ikke alene. Foreldre er et stort ansvar, og du har rett i å ta det på alvor. Men på et tidspunkt må du bare la det gå! Du har gjort det første arbeidet for å velge en god trener og en god klubb.

Selv om vi har en tendens til å tenke på å gi slipp som et tegn på svakhet, i virkeligheten er det i høy grad et tegn på styrke å kunne gi over kontroll.

"Barns mirakel er at vi bare ikke vet hvordan de vil forandre seg eller hvem de vil bli." – Eileen Kennedy-Moore

Du har tingene du har bygget for fekterbarnet ditt som danner grunnlaget for hvor de skal gå – trenerne og treningen i klubben, mestringsevnen og familiegrunnlaget. Når du gjør disse tingene, du har ikke lenger kontroll i det hele tatt. Det er på dette tidspunktet barnet tar over og må gjøre noe med det hele. Du kan ikke gjøre det for dem. Du kan ikke vite hva de vil bli.

Det du kan gjøre er å være tilstede i øyeblikket, så se fremover i stedet for bakover. Se fremover til veien barnet ditt er på vei mot og vær realistisk. Du kan ikke vite hva fremtiden vil bringe for barnet ditt, men du kan gi dem drivstoffet de trenger for å fortsette i fektekarrieren. Nøkkelen er å stole på at du har gjort ting riktig underveis! Hvis du har tatt smarte avgjørelser med fokusert tankegang og et godt hode, da er det ingen grunn til å gjette deg selv.

Så slutt å mål barnet ditt hver gang, stol på treneren deres, stole på systemet og prosessen. La dem ha det gøy, se på lang sikt, og mest av alt nyt turen!

[Slutt å måle barnets gjerdefremgang: https://no.sportsfitness.win/sport/fekting/1004042627.html ]