coaching
Ekstremsport
Fitness
Martial ArtsEmosjonell intelligens:anvendt praksis i fotball – et perspektiv for fotballtrenere
av Gobinder Gill, Profesjonell undervisnings- og læringstrener med spesialisering i idrettspsykologi. Ta kontakt med Gobinder på Twitter, Facebook og LinkedIn
Positiv tankesett lar ytelsesnivåene øke fordi det letter retning og fokus. Forholdet mellom mental forberedelse og idrettspsykologi blir derfor viktig, og det er bevis på bruken i cricket, golf og tennis. Det er derfor ikke overraskende at fotball også har introdusert idrettsvitenskap til deres kartlagte program som idrettspsykologi er en integrert del av. Gitt påstanden om at sportspsykologi spiller en integrert rolle innen fotball, ville det være hensiktsmessig å argumentere for sin fortjeneste for fotballtrenere i prestasjonsmiljøer.
Et nøkkelbegrep som resonerer tett med fotball er følelser og deres innvirkning under konkurransesesongen. Fotballtrenere vil alltid fremkalle en rekke følelser som har potensial til å påvirke spillere. Derfor, fotballtrenere må forstå kompleksiteten til følelser og regulere disse deretter. Effektiv følelsesmessig regulering kan føre til mer effektive og tilrettelagte prestasjonsnivåer. Regulering av følelser kan forstås gjennom teorien om emosjonell intelligens (Goleman, 2004; Mayer og Savoley, 1990).
Ved å undersøke naturen til emosjonell intelligens og dens betydning innen fotball, dette kapittelet tar til orde for dets verdi for fotballtrenere. Gjennom bruk av jordet teori, fotballtrenere vil bli støttet for å legge til rette for strategier for å forbedre og øke emosjonelle intelligensnivåer for seg selv og de de trener. Dette kapittelet vil deles inn i følgende seksjoner:
- Skisser definisjonen og det konseptuelle rommet til emosjonell intelligens
- Identifiser forskningsveier som fremmer effekten av emosjonell intelligens
- Tilrettelegge hensikten med emosjonell intelligens i fotballtrening ved bruk av Daniel Goleman (2004)-modellen
Definisjon av emosjonell intelligens og konseptuelt rom
Emosjonell intelligens har blitt definert som "evnen til å overvåke egne og andres følelser og følelser, å diskriminere mellom dem og å bruke denne informasjonen til å veilede ens tenkning og handlinger» (Salovey &Mayer, 1990, s. 189). En nærmere inspeksjon av denne definisjonen stemmer tydelig overens med arbeidet til en fotballtrener. For eksempel, fotballtrenere er i konstant dialog med følelsene sine i både gunstige og ugunstige situasjoner. En gunstig situasjon kan overgå til suksess i en viktig kamp. En ugunstig situasjon kan overgå til å bli slått ut av en cupkonkurranse. Basert på disse situasjonene bør en fotballtrener være i stand til å forstå følelser og følelser til spillere de trener.
Rammeverket for emosjonell intelligens gir muligheter for fotballtrenere til å konstruere sin egen tenkning og støtte utøvere de jobber sammen med. Faktisk, Mayer &Salovey (1990) foreslår at personer som viser høyere nivåer av emosjonell intelligens er mer sannsynlig å kontrollere følelsene sine og regulere disse på riktig måte for å støtte andre. Det er postulert at fotballtrenere som har kontroll over sine egne følelser vil vise positivt kroppsspråk og vise effektive verbale uttrykk. Derfor, Det foreslås at en fotballtrener skal bruke emosjonell intelligens for å identifisere egne følelser og følelsene til spillere de trener og moderere disse i samsvar med situasjonen. Med tanke på dette forslaget, det ville være formålstjenlig å bevise tidligere forskning som har brukt emosjonell intelligens på forskjellige felt.
Identifiser forskning som fremmer effekten av emosjonell intelligens på forskjellige felt
Omfattende forskning har blitt utført på emosjonell intelligens i løpet av de siste 30 årene (Goleman, 2004; Petrides, Furnham, &Frederickson, 2004; Salovey og Mayer, 1990). Effektiviteten til emosjonell intelligens har i stor grad blitt bevist gjennom metaanalyseforskning utført av (Van Rooy &Viswesvaran, 2004). Basert på metaanalyseresultatene vil det være klokt å undersøke hvordan emosjonell intelligens kan påvirke fotballtrenere med bevis fra andre sektorer.
Næringslivet kan demonstrere mulige relasjoner som eksisterer samtidig innen fotballtrening. Man kan forvente at fotballtrenere og bedriftsledere leder med en klar filosofi, vise kompetanse og kontroll. Lengre, næringsliv og fotballsektor deler felles mål som krever resultater og suksess. Antageligvis, man kan gi gjenklang at bedriftsledere og fotballtrenere som tenker fremover og handler på impuls, sannsynligvis vil lede utøvere til å endre strategi og handlingsplaner. Forskning av Freedman (2010) fremhever at ledere med høyere nivåer av emosjonell intelligens er mer sannsynlig å oppnå større salg, produktivitet, lønnsomhet, og kundelojalitet. Ved å underbygge dette beviset ytterligere, Freedman (2010) fremhever en rekke forskningsutforskninger relatert til virksomhet som identifiserer hvordan bevissthet, selvstyring av følelser, motivasjon, empati og sosiale ferdigheter bidrar til større effektivitet i næringslivet. Antageligvis, aspekter fremhevet i forskningen til Freedman (2010) gir troverdighet til deres nytte og formål innen fotballtrening. Nylig, Turner og Baker (2014) har også skissert hvordan idrettspsykologi kan støtte næringslivet til å bruke overførbare ferdigheter for å øke prestasjonsnivået. Derfor, det er klare bevis på hvordan et forhold mellom næringsliv og fotballtrening kan eksistere side om side.
Utdanningssektoren er et annet område som er nært knyttet til emosjonell intelligens og fotballtrening. For eksempel, en nøkkelegenskap for lærere og fotballtrenere er veiledning og støtte for å fremme elevutvikling og fremgang i å levere suksess. For å supplere dette ytterligere, Utøvere innen utdanning leverer fortreffelighet til studentene sine for å gi en vei for fremtidig suksess med tilrettelagt læring. En nøkkeldeterminant innen utdanning og fotballtrening er motivasjon, som kompromitterer både indre og ytre verdier. For å supplere motivasjonens fasilitative natur er det antydet at utøvere bruker en blanding av strategier. Antageligvis, lærere og fotballtrenere krever en indre selvdrift for å begeistre dem at de gir muligheter til å lykkes. Demonstrasjon av kommunikasjon er også viktig for utdanning og fotballtrener. For eksempel, lærere og fotballtrenere har begrenset tid til å formidle kunnskap og øke bevisstheten. Selv om dette er en veldig kort oversikt over den mulige sameksistensen mellom utdanning og fotballtrening, er de nært knyttet til emosjonell intelligens.
Innen fotballtrening foreslås det at trenere regulerer følelsene sine ved å bruke strategier for å beholde kontrollen under pressede situasjoner. En nærmere undersøkelse av emosjonell intelligens tyder derfor på at fotballtrening viser samsvar med emosjonell regulering. Ved å gjøre denne antagelsen ville det være ideelt å foreslå virkningen av emosjonell intelligens og coaching effektivitet. Man kan hevde at det er en nær tilpasning mellom emosjonell intelligens og treneregenskaper, inkludert spillstrategi, teknikk og karakterutvikling. Forskningsbevis av Thelwell et al. (2006) har vurdert forholdet mellom emosjonell intelligens og coachingseffektivitet for å bestemme coachingforhold. Thewell et al. (2006) identifiserte kjennetegn ved coachingseffektivitet som er tett på linje med emosjonell intelligens. Hovedvekten av forskningen skisserte at trenere hvis nivåer av emosjonell intelligens var høye sannsynligvis ville støtte utøvere mer effektivt.
Bevisene presentert ovenfor viser sameksistens og effektiviteten til emosjonell intelligens i virksomheten, utdanning og idrettssektoren. Med tanke på dette, det har blitt relevant å vurdere det potensielle forholdet mellom emosjonell intelligens og fotballtrening for å muliggjøre muligheter til å anvende overførbare ferdigheter innenfor anvendt praksis. Med tanke på dette, hensikten med neste avsnitt er å bruke emosjonell intelligens på fotballtrening. Det foreslås at emosjonell intelligens vil gi fotballtrenere muligheter til å øke selvbevisstheten om praksis. Gjennom selvinnsikt kunne en fotballtrener selvregulere følelsene sine og støtte spillere med motivasjon. Lengre, det er foreslått at det å bygge empati og ta opp relasjonsledelsesferdigheter vil lette effektiv coachingpraksis.
Foreslå Daniel Goleman (2004) modellen for emosjonell intelligens og assosier dens kobling til fotballtrening
Daniel Goleman (2004) modellen for emosjonell intelligens inneholder fem aspekter som er tett på linje med fotballtrenere. Gitt fleksibiliteten til denne modellen gir den muligheter for fotballtrenere til å bruke den gjennom en utskiftbar prosess. Derfor, en forklaring av hvert aspekt av modellen og dens innflytelse for å forbedre ytelsesnivåene vil bli gitt. For å utnytte denne påvirkningen vil det bli lagt vekt på å fremme bruken av aktiviteter som kan bidra til å øke emosjonell intelligens.
1) Selvbevissthet
En av de sentrale leietakerne i Goleman (2004)-modellen er selvbevissthet, som er definert som "evnen til å gjenkjenne og forstå humøret ditt, følelser, og kjører, så vel som deres effekt på andre, ’ (Goleman, 2004, s. 88). Selvbevissthet er en integrert prosess ettersom den gir en plattform som et kjernegrunnlag for paradigmet for emosjonell intelligens bygges ut fra. Antageligvis, for å demonstrere og legge til rette for coachingøkter av høy kvalitet kan man postulere at trenere krever økte nivåer av selvbevissthet. Fotballtrenere som viser høye nivåer av selvinnsikt forstår bedre sine egne følelser og regulerer disse deretter. Lengre, fotballtrenere som viser økte nivåer av selvbevissthet er mer sannsynlig å vurdere og evaluere sine egne økter og bruke selvrefleksjon. Derfor, fotballtrenere som er selvbevisste om deres evne til å kommunisere under trenerøkter, er mest sannsynlig å konstruere passende svar fra spillere. Faktisk, trenere som øker sine egne selvbevissthetsnivåer vil mest sannsynlig hjelpe til med å tilrettelegge og veilede utøvere til å øke prestasjonsnivåene. Prosessen med å øke selvbevisstheten kan dannes fra tilretteleggingsteknikker og strategier. For å øke selvbevissthetsnivået lærer vi unge og kommende trenere kunsten å forstå sin egen atferd og å regulere følelsesmessige mønstre.
Gitt den viktige konteksten for selvbevissthet og dens forhold til effektiv ytelse, det foreslås at fotballtrenere benytter prosessen med identifisering. Gjennom identifiseringsprosessen håper man at trenere bygger sine egne nivåer av selvbevissthet. Et eksempel på å øke selvbevisstheten er gjennom prosessen med å identifisere følelser og deres innvirkning under vellykkede og mislykkede situasjoner som demonstrert av arbeidsarket nedenfor.
Arbeidsark 1:Positiv og negativ syklus
+arbeidsark+negative" /cycle Det anbefales at fotballtrenere fokuserer på tankeprosesser, kroppsspråk og uttrykk som vises for å skissere følelsene deres under positive og negative sykluser. Fotballtrenere bør sammenligne og kontrastere ulike følelser for å øke nivåene av selvbevissthet. For å lette nivåer av selvbevissthet, det anbefales at fotballtrenere implementerer bruk av reflekterende praksis (Knowles REF). Reflekterende praksis er relevant da det lar fotballtrenere identifisere sine egne styrker og områder som kan forbedres. I søknaden, det foreslås at når følelser er identifisert og en periode med refleksjon finner sted, muligheter dukker opp for trenere til å implementere strategier for å lette anvendt praksis. Gjennom bruk av positive og negative sykluser, Det anbefales videre at fotballtrenere bruker praksisen med å vurdere følelsene sine på en konsekvent basis.
2) Selvstyring av følelser
Det andre aspektet ved Goleman (2004)-modellen er selvstyring av følelser, som er definert som 'evnen til å kontrollere eller omdirigere forstyrrende impulser og stemninger; tendensen til å suspendere dommen for å tenke før man handler’ (Goleman, 2004, s. 88). Å håndtere egne følelser er viktig fordi det gir en følelse av kontroll og evnen til å tenke logisk. Lengre, håndtering av egne følelser gjør det mulig for trenere å legge til rette for retningsgivende handlinger. Gitt den varierte rollen til trenere er det ikke overraskende at de vil vise et kontinuum av følelser fra spillere. Derfor, fotballtreneren bør bruke strategier for å tilrettelegge og håndtere følelser. Forskning av Thelwell et al. (2006) identifiserte at effektive trenere uten tvil er de som kan regulere sine egne følelser. Med andre ord vil trenere som ikke klarer å regulere sine egne følelser ikke lykkes med å kontrollere spillerne sine. Gode trenere er mer sannsynlig å ha kontroll over følelsene sine og regulere disse under passende situasjoner på en konsekvent basis.
For å håndtere følelser selv, er arbeidsarket nedenfor utformet for å gi trenere muligheter til å legge til rette for sine egne følelser. Det foreslås at trenere legger til rette for muligheter til å identifisere både positive og negative følelser innenfor egen praksis. Regnearket for selvledelsesprosess er laget for at trenere skal undersøke og vurdere reaksjoner på både positive og negative følelsesutfall. Det er å håpe at trenere gjennom identifisert tolkning og økt selvbevissthet kan regulere og selvstyre følelser i en reflekterende prosess.
Arbeidsark 2:Selvledelsesprosessen
3) Empati Det tredje aspektet ved Goleman (2004)-modellen er relatert til empati, som er å ha evnen til å forstå spillere og deres behov, men også finne balansen med egne krav. En trener som viser empati med spillerne sine vil forstå behov og følelser mer effektivt.
Empati er et viktig aspekt og trenere bør se på å legge til rette for flest mulig muligheter til å støtte spillere. Gjennom bruk av empati vil det være nyttig for spillere å vite at jevnaldrende er lydhøre for deres behov og krav. Å bygge empati i fotball er viktig fordi trenere med høyere empatinivå forstår spillere bedre.
Arbeidsarket om empati er laget for at trenere skal bedre forstå deres arbeidspraksis. I forslag, Det er tankevekkende at trenere identifiserer jevnaldrende de jobber med og vurderer hvordan de forholder seg til å jobbe under press. For å lette denne aktiviteten, det foreslås at treneren identifiserer to trenere (nåværende eller fra tidligere erfaring) og vurderer deres empatinivå og følelser når de jobber under press. Etter å ha vurdert denne prosessen, fotballtreneren bør forsøke å forstå sin likepersons treneradferd og også hvordan de vil reagere på lignende situasjoner. Denne tilnærmingen gir muligheter for fotballtrenere til å undersøke sine egne nivåer av empati i gitte situasjoner.
Oppgaveark 3:Empati
4) Motivasjon
Det fjerde aspektet ved Goleman (2004)-modellen er motivasjon, som er definert som den indre selvdriften for å nå mål. Trenere bør ha kontroll over motivasjonen sin for å konstruere motiverende reaksjoner fra spillere. En populær strategi brukt av mange trenere er bruken av målsetting. Det anbefales sterkt at trenere bruker målsetting som inkluderer prosess- og resultatmål i tillegg til resultatmål. Det har blitt vist at når målsetting brukes effektivt, øker det motivasjonsegenskaper (Locke &Latham, 1990). Målsetting gir muligheter for trenere til å rette fokus og retning for å øke motivasjonsegenskapene til deres egen arbeidspraksis og spillere. Gitt verdien av målsetting, det foreslås at det skal brukes til å øke nivåene av emosjonell intelligens og motivasjon.
For å gi muligheter til å øke motivasjonsnivået er målsettingsmatrisen designet for å støtte fotballtrenere. Målsettingsmatrisen gjør det mulig for fotballtrenere å designe målrettede intervensjoner for å forbedre ytelsesnivåene. For å oppnå kortsiktige gevinster, det foreslås at fotballtrenere benytter matrisen i en treukers periode. Denne korte perioden vil gi fotballtrenere muligheter til å gi individuell tilbakemelding. Det anbefales at trenere introduserer mental, teknisk, fysiske og ernæringsmessige mål for å lette ytelsesnivåer. Lengre, denne matrisen vil gjøre det mulig for trenere å fokusere på integrerte aspekter i forhold til prestasjonsnivåer.
Oppgaveark 4:Målsetting
+arbeidsark" / 5) Relasjonsledelse
Det siste aspektet ved Goleman (2004)-modellen er relasjonsledelse, som er konsekvensen av å utvikle ferdigheter og strategier for å håndtere andre. Gode relasjoner gir mulighet for effektiv teamenhet og gruppesamhold. Antageligvis, effektiv gruppesamhold øker sannsynligheten for suksess. Å utvikle effektive relasjoner med jevnaldrende og spillere er viktig siden de kan vise en rekke forskjellige personlighetstrekk. Forvaltning av relasjoner er viktig gitt den varierte rollen til fotballtrenere som gjenspeiler seg fra treningsbehov, matchstrategier, tekniske aspekter og lagvalg.
Følgende strategier anbefales for fotballtrenere å implementere i deres trenerpraksis for å lette relasjonsledelse:
- Sette spilleregler som informerer spillere om roller og ansvar
- Utvikle trenerpraksis som gjør det mulig for spillere å kombinere og bygge gruppedynamikk gjennom trening
- Innlemme metoder i treningspraksis for å støtte spillere som øker oppgave og sosial samhørighet
- Prosessveier som fremmer indre og ytre motivasjon
Relasjonsledelsesmodellen
+ledelse+modell" / Fotballtrenere bør vurdere modellen ovenfor for å demonstrere viktigheten av effektiv relasjonsledelse. Effektive ferdigheter i relasjonsledelse bør gjøre det mulig for trenere å tvinge spillere til å utvikle assosiert gruppesamhold. Derfor, fotballtrenere bør være implisitt i å utvikle praksiser som danner effektiv gruppesamhold. Å bygge effektiv gruppesamhold gjør det mulig for team å påvirke ytelsesnivåer mer effektivt enn de som har ineffektiv gruppepraksis. Det anbefales at trenere også implementerer følgende strategier:
- Fremme effektive relasjoner gjennom engasjement og reflekterende praksis for å sette trenere og spillere i stand til å utvikle selvbevissthet.
- Implementer varierte treningsmetoder for å oppmuntre spillere til å legge til rette for problemløsningsferdigheter.
- Fotballtrenere oppfordres til å implementere overførbare trenerferdigheter fra andre idretter for å fremkalle forskjellig atferd, men også tillate engasjement innenfor egen praksis.
- Tillat muligheter for spillere til å engasjere seg i ytelse og sosiale aktiviteter for å utvikle effektive gruppebyggingsøvelser for å øke samholdsnivåene.
Sammendrag
Hovedvekten i dette kapittelet var å fremheve fordelene med sportspsykologi og spesielt emosjonell intelligens innen fotballtrening. Gjennom å øke nivåene av selvbevissthet bør fotballtrenere være i stand til å gjøre anvendt praksis mer effektiv. I tillegg, fotballtrenere som øker sine egne selvbevissthetsnivåer vil legge til rette for effektiv selvregulering og emosjonell kontroll. Forbedrede nivåer av emosjonell intelligens vil også muliggjøre dannelsen av økt motivasjon og regulert empati. Rubrikken for emosjonell intelligens lar også trenere utvikle effektiv relasjonsledelse for å øke gruppedynamikken. Oppsummert, bevisene fastslår tydelig fordelene med økt emosjonell intelligens for å forbedre ytelsesnivåene.
Ta kontakt med Gobinder på Twitter, Facebook og LinkedIn
Slutt å prøve så hardt 
Lyttetreneren 
Coaching fra sidelinjen 
9 TED Talks fotballtrenere bør se 
Den virkelige betydningen av godt kroppsspråk i fotball 
Tålmodighet, En førstegangsformidler for suksess i fotball 
Intentional Practice og Rio Ferdinand 
Få mest mulig ut av mindfulness for å forbedre spillet ditt 
Coaching fra sidelinjen 
De kraftige mentale teknikkene Ronaldo bruker [Emosjonell intelligens:anvendt praksis i fotball – et perspektiv for fotballtrenere: https://no.sportsfitness.win/coaching/coaching-Fotball/1004045008.html ]