Ville du ansatt Ole Gunnar Solskjær som din leder?

Stillingen 1-6 var smigrende for Manchester United. Det er sjelden å føle lettelse etter et slikt nederlag, men et sted dypt inne, Uniteds trenere og spillere ville vite at de kom seg lettere unna enn prestasjonene tilsier. I intervjuet etter kampen for vertskringkasteren, Jose Mourinhos karakteristiske smil var mildere enn vanlig, muligens forrådte vantro til det han nettopp hadde sett.

Tilsvarende vantro ble også skrevet stort i ansiktet til Solskjær, men det var flankert av motløshet og vondt. Han var oppmerksom på intervjuerne for hvert spørsmål, ser rett på dem med hevet venstre øyenbryn, men så snart mikrofonen ble rettet mot ham, ansiktet hans svingte nedover. Du syntes synd på at han måtte forklare en forestilling mer egnet til skissekomedie enn fotball.

Hva kunne han si om Pogbas takling for den siste straffen, eller Maguires nedtakelse av Luke Shaw for det første målet, det kan høres ut som en plausibel forklaring? Sir Alex Ferguson snakket en gang om hvordan Solskjær pleide å ta notater mens han satt på byttebenken. Du ville stole på at Solskjær hadde lagt merke til hvor mange forskjellige måter Spurs kunne ha scoret disse seks målene på, og hvor mange flere sjanser de slipper.

Ta Pogba-taklingen, for eksempel. Det var et ufølsomt utfall, hvilken, For ett øyeblikk, virket som det kun var ment å gi bort en straffe. Men se på plassene som er igjen bak United-forsvaret. Ben Davies eller Dele Alli kunne ha løftet ballen over til åpne Lucas Moura. Pogbas takling reddet dem bare for innsatsen.

Eller tenk på sekundene før det fjerde målet. Ballen er fortsatt på midtbanen, men Uniteds forsvar er allerede i uorden. Luke Shaw har, uten åpenbar grunn, drev bort til sentrum av forsvaret. Spurs spiller ballen ut til Serge Aurier, som nå har fire alternativer – skyv den gjennom for Sons løp, kryss den til nærposten for Eric Lamela, kryss den til ytterste stolpe for Ben Davies, eller spill ballen til Harry Kane.

Uavhengig av din klubblojalitet, du trenger sannsynligvis en latterpause før du diskuterer Tottenhams første mål. Meme-videoene vil vise Maguire som tar ned Luke Shaw akkurat da Shaw var i ferd med å rense ballen, men de vil ikke vise Maguire gi bort ballen to ganger før fra relativt tryggere situasjoner, fører til goalmouth-rotet. Du kan farge dette i hvilken som helst nyanse du ønsker – hjernetoning, en pause i konsentrasjonen, mangel på romlig bevissthet – og hver av dem vil se like dårlige ut.

Hvis denne ytelsen eksisterte isolert, i sin egen boble for å si det sånn, du kan avfeie dette som en av de dagene. Du vil ikke se en lignende diskusjon skje om Liverpool, selv om deres resultatlinje på kvelden overgikk Uniteds på alle mulige måter. Det merkelige kollektive sammenbruddet kan skje med de beste. Men når du ser på Uniteds prestasjon mot Spurs som en forlengelse av det som skjedde mot Brighton og Crystal Palace, de Kjever temamusikk vil automatisk begynne å spille i hodet ditt.

Et organisert forsvar har vært Ole Solskjærs trumfkort så langt. De fleste av hans seire mot topp seks – til hans ære, han har noen få – har kommet gjennom et tett forsvar og glatt angrepsstøt på kontra. Faktisk, det er den type matchup Solskjær har foretrukket i sin tid her. I motsetning til hva Gary og Rio og Patrice vil fortelle deg, Solskjærs United er ekstremt defensive. De liker å lene seg tilbake og vente på at opposisjonen gir dem plass å løpe inn i. Mot dyp, tette forsvar, teamene hans har manglet den kreative evnen til å konsekvent åpne opp rom på egenhånd.

De tre Premier League-kampene så langt denne sesongen har vist mange tegn på at defensiv soliditet ikke er Uniteds styrke akkurat nå. Du kan, med rette, ønsker å gi United fordelen av tvil på grunn av et tvunget hopp fra forrige sesong til denne uten kondisjons- og samholdsøvelsene som en god pre-season gir. Idrettsutøvere er rutinemessige skapninger og timeplanene deres har utvilsomt blitt påvirket på grunn av pandemien. Men Maguire, Bailly, Lindelöf, Shaw, og Wan Bissaka har spilt sammen i mer enn tolv måneder. Grunnleggende kommunikasjon bør ideelt sett ikke være et problem. Taktisk og romlig bevissthet kan ikke begynne fra null hver sesong.

Den typen feil United gjorde mot Spurs var ikke tilfeldige. De peker på en like stor ubehag i coaching og teknisk evne. Hvis trenerteamets eneste sanne styrke har forsvunnet, og penetrering i den siste tredjedelen er fortsatt et arbeid som pågår, hva er det de bringer til bordet akkurat nå? Det vil være hardt å klandre dem for Pogbas fornøyelsespark eller at Maguire ikke vet hvordan han skal forhindre et raskt frispark, men hvorfor er det å opprettholde linje og posisjon en slik akilleshæl for Englands mest suksessrike fotballklubb?

Det enkle og late svaret vil peke mot styret og sitere en ødelagt rekrutteringsprosess. Forrige helg, etter at dommer Anthony Taylor blåste i fløyta for å få slutt på Uniteds elendighet, en kameraoperatør panorerte umiddelbart til administrerende direktør Ed Woodward som satt alene i Director's Box. Bak beskyttelsesmasken, uttrykket hans virket tomt, forbereder seg på det forestående offentlige angrepet som følger etter hvert United-tap.

Mens rekruttering har vært et problem i lang tid, det er en av de mange knirkende delene av dette fotballaget. Kreditt ved forfall:Ole Solskjær har aldri søkt unnskyldninger etter et nederlag, men det er tøffere spørsmål han må møte akkurat nå. De kommer kanskje ikke fra nærsynthet, sammensveiset vennegjeng som sitter i neonopplyste studioer; ikke minst fra den beundrende United-fanbasen, som vil se bort i slike tider fordi han var en fantastisk fotballspiller for tjue år tilbake; men de må komme fra menneskene han er ansvarlig overfor.

For perspektiv, United klarte 66 poeng forrige sesong – samme tall som Louis van Gaal fikk sparken for, og bare to mer enn de klarte i den mye utskjelte sesongen under David Moyes. I Solskjærs atten måneder som heltidssjef, det har vært en håndfull kamper der United har sett ut til å være på vei oppover, og de fleste av dem kom i ukene etter at Bruno Fernandes kom og la til nye kreative alternativer. Mønstrene er sårt like. Når lagene begynner å lese kjæledyrtaktikken hans, Solskjær ser ut til å treffe en murvegg. Enda verre, det er ingen bevis som tyder på at han har det i seg å ordne opp i dette fra et trenerperspektiv.

Styret, dem selv, har mye å svare for. Igjen, i møte med klar utilstrekkelighet, de har ikke klart å forsterke Uniteds liste. De brukte så mye tid og oppmerksomhet på én signering at de ikke klarte å gjøre rede for de mange andre hullene i United-stikksagen som måtte fylles. Men det, helt klart, er et spørsmål til som stirrer på dem, bør de velge å se rett ut.

Hvis de skulle ta avgjørelsen igjen i dag, ville de ansatt Ole Gunnar Solskjær som leder på heltid?

Ville du?

[Ville du ansatt Ole Gunnar Solskjær som din leder?: https://no.sportsfitness.win/sport/fotball/1004039432.html ]