Barna dine blir meldingene du gir dem

Enten du innser at du gjør det eller ikke, du sender meldinger til barna dine, stadig. De internaliserer informasjonen du omgir dem med, de tingene de hører mest fra deg og fra andre mennesker de samhandler med. Enten det er hjemme, på skolen, eller på fekteklubben. Den informasjonen og disse meldingene er noen ganger verbale, og noen ganger er de ikke det, men de blir alltid hørt.

Den tøffeste delen er å finne ut ikke bare de riktige meldingene å sende til barna dine, og det er ikke bare hvordan man kommuniserer disse meldingene, det er også i å avkode hvilke meldinger du sender uten engang å være klar over det. For meg personlig, å tenke på dette emnet har hjulpet meg til å gjøre noen positive endringer i mitt eget foreldreskap, fordi jeg utilsiktet sendte noen meldinger som jeg ikke var klar over at jeg sendte.

Foreldreulykken

Foreldre skjer på en måte, Ikke sant? Du starter med dette lille gråtende spedbarnet som trenger trøst, en ren bunn, og mat. (Eller to spedbarn samtidig i vårt tilfelle!). Det er kaos de første månedene, og du kjører mest på instinkt uten å tenke for mye på det. Så før du vet ordet av det er de ti og holder et fektesverd. Med den nye uavhengigheten, nå har du mer plass til å analysere, og forhåpentligvis ikke overanalysere, verden du former for dem.

Gjør ingen feil – foreldreskap er sterkt. Du er ikke utskiftbar. Du er ikke bare helgens sjåfør og betaleren av fekteturneringsregninger. Du er hele verden for barna dine, selv om de er eldre og mer selvstendige.

For ikke lenge siden leste jeg om en undersøkelse blant barneskolebarn, elleve og under. Da de ble spurt om hva de ønsket seg mest av foreldrene, de sa at de ville ha følgende tre ting:

• Merk følgende, spesielt en-til-en oppmerksomhet
• Regler, selv om de motarbeidet dem noen ganger
• Sikkerhet, slik at de kunne føle seg mindre ute av kontroll
• Rutine, både familieritualer som leggetid og vanlige aktiviteter

Jeg ser på disse svarene og tenker, wow, det er virkelig sant i mitt eget liv. Hvis jeg forestilte meg hva mine egne barn ville svare, Jeg kunne absolutt se disse svarene. Hva barna ønsker og trenger er konsekvente, holistiske budskap om at de er elsket og støttet av foreldrene sine.

Selv om du starter som foreldre etter instinkt, du oppfyller intuitivt disse fire tingene, Ikke sant? Den lille babyen får mye en-til-en oppmerksomhet. De får regler i form av raping og bleieskift, som de kanskje kjemper mot når de skjer, men så lærer de at det er bedre om de gjør det mamma og pappa prøver å få dem til å gjøre. Vi tilbyr dem selvsagt sikkerhet. De får den rutinen med mating, skiftende, kosing, så sover.

Budskapet som de små babyene får er at foreldrene deres er der for å gi dem det de trenger, og at de blir støttet og elsket.

Foreldre med vilje

Nå er det der ting begynner å bli litt tøffe. Det er ikke fullt så klart hva de skal gjøre med disse barna når de blir eldre og begynner å hevde sin uavhengighet. De tar disse reglene hardere, de har behov og krav som ikke virker så klare lenger. Hvor du liksom fant ut av det med de små babyene, nå er ikke den førsteklassingen eller ungdomsskoleeleven så lett å avkode. Det betyr også at meldingene dine ikke er så klare som de var før, det er mer komplisert ikke sant?

Tingen er, du sender fortsatt meldinger til barna.

Når du oppmuntrer dem til å gjøre leksene sine, du sender en melding om at akademikere er viktige. Når du tar dem med på en grillfest med en venn av familien, du sender en melding om at du godkjenner disse menneskene og hvordan de lever. Når du tar deg tid til en brettspillkveld hver eneste uke, du sender en melding om at familietid er verdifull. Når du stønner (vi alle gjør det noen ganger) over å kjøre så lang vei til en fektekonkurranse, du sender også en melding.

Uansett hva du gjør med de barna, fra dagligvarer du kjøper til når du får dem til fekteklubben, det hele skaper en verden for dem. De gir mening om tingene du gjør, de blir den de er på grunn av meldingene du sender til dem. Hele tiden, og oftest når du ikke tenker på hvilke meldinger du sender til dem.

Det er her foreldreskap med vilje kommer inn. Det handler ikke om skyldfølelse, Gud vet at vi foreldre ikke lenger trenger skyldfølelse. Du trenger ikke være en perfekt forelder for å oppdra helt fantastiske barn. Det handler om å sjekke inn med deg selv. Mest sannsynlig kommer du til å finne ut at du stort sett sender meldingene du vil sende, men noen ganger vil du oppdage at du sender meldinger du ikke hadde tenkt å sende.

Her er et eksempel. Si at du presser veldig hardt for å få barnet ditt med den rette fektetreneren. Du har spurt rundt, du har gjort din flid med å finne hvem som passer best. Du får dem inn i klassen og får dem privattimer med denne treneren. Men det viser seg at klassen er rett opp mot en aktivitet av søsken deres over hele byen, så hver leksjon er du fem minutter forsinket. Er på vei, du sitter fast i trafikken og frustrert, alle er i et tøft humør når du kommer dit og den unge fekteren din liker ikke lenger å fekte så mye.

Det du gjorde var å sende den gode og bevisste beskjeden om at barnet ditt trengte å ha den rette fektetreneren for deres fremgang. Men så sender du utilsiktet beskjeden om at fekting er en kamp og en frustrasjon. Barnet kan ikke erte at det er timingen som er problemet og ikke gjerdet, den eneste beskjeden de får er at mamma er frustrert hver gang turen går til fektetimen.

Mange fektere er stoiske barn, så er den typen barn som ikke klager så mye og prøver å glede foreldrene sine. Barnet ditt får disse blandede meldingene nå om fekting, og de kan føle at de er problemet, at dette de brenner for er problemet.

Nå her er trikset. Trikset er å være foreldre med vilje her, å innse at barnet ditt får denne meldingen. Ikke for å få skyldfølelse for det. Tenk på meldingen du vil sende til barnet ditt, og se etter en løsning som sender meldingen du ønsker. Det kan være en samkjøring, eller sjonglere det andre barnets aktivitet. Du kan ha et eldre barn som kjører bil som kan slippe dem av, eller et annet familiemedlem, eller bruk trygg barnetransporttjeneste. Det du ønsker å sende som en melding er at fekting er viktig og hyggelig, men også at vi kanskje må forme for å få livet til å fungere hvis vi vil ha ting.

Få direkte – snakk ut

Dette kan høres ut som et lite råd, for selvfølgelig snakker vi med barna våre ikke sant? Men ofte tar jeg meg selv i å bare la ting rulle forbi meg uten å ta direkte opp det med barn. Jeg antar at de forstår essensen av det uten å eksplisitt spørre dem hva de forstår som foregår. Det er noe jeg tror mange andre foreldre også gjør.

For eksempel, hvis en dommer gjør noe som helt klart er en urettferdig oppfordring mot barnet mitt i en fekteturnering, men kampen ender opp med å gå barnets vei uansett, den enkle tingen å gjøre er å bare ignorere det og la alt fortsette. Men ved å ikke snakke om det, Jeg sender en melding til barnet mitt. Stillhet er et budskap! Når noe sånt skjer, det er alltid godt å erkjenne det til barnet ditt. Det kan være så enkelt som "Wow, det var en tøff oppfordring av dommeren, men du holdt det sammen likevel!» Dette forteller barnet ditt eksplisitt at det er viktig å kontrollere følelsene dine, og den typen direktehet setter barn stor pris på.

Det meste av livet er ikke de store øyeblikkene. Det meste av det er ikke pallseiere eller de ødeleggende tapene. Vi lever i mellomstadiene, og det er der du sender barnet ditt de fleste meldingene de får. De nestenulykker eller stille hardtarbeidende tider er avgjørende for å oppdra barn som er dyktige og motstandsdyktige. Å engasjere barna dine om disse tidene sikrer at du sender meldingene du vil sende.

En fantastisk ting å gjøre med barna dine, spesielt når de blir opptatt med fekting og andre aktiviteter, er å spørre dem direkte hvilke meldinger de får fra deg. «Hva tror du jeg liker best med fektingen din? Hvor viktig tror du det er for meg å være fekter? Du kan bli overrasket over svarene du får. Barnet ditt kan få beskjeden om at du synes fekting er viktig slik at de kan få et stipend til college eller for å vinne medaljer. Disse tingene kan være på radaren din, men du oppmuntrer dem sannsynligvis til å gjerde slik at de kan bli oppfylt og vokse!

Til slutt, åpen kommunikasjon er viktig i alle relasjoner. Barn er både veldig som voksne og også totalt forskjellige. Vi ønsker alle fortsatt de samme tingene – ærlighet og kjærlighet fra menneskene i livene våre. Enten det er i fekteklubben eller hjemme.

[Barna dine blir meldingene du gir dem: https://no.sportsfitness.win/sport/fekting/1004042612.html ]