Fjellklatresikkerhet
Fjellklatring, når det gjøres riktig med den rette kunnskapen, er en utrolig trygg ekstremsport der få skader og enda færre dødsfall noen gang oppstår. Som med enhver aktivitet som inkluderer denne typen iboende risikofaktor er det alltid mulig, så de som velger å delta i fjellklatring som hobby eller sport bør gjøres oppmerksom på dette. I denne artikkelen tar jeg sikte på å dele med deg noen av tingene som er veldig viktige når det kommer til fjellklatringssikkerhet og noen av tingene jeg har sett folk gjøre på fjellknausene som fikk blodet mitt til å koke – de som oppfører seg uansvarlig og får vondt å gjøre det gir sporten et dårlig navn for å være farlig. La oss ta en titt på noen av de viktige sikkerhetsreglene for fjellklatring.
Plutselige vs vedvarende skader
Når jeg holder foredrag om sikkerhet for fjellklatring; Jeg blir ofte spurt om hvilke skader jeg har sett. Fjellklatrere som faller og skader seg er faktisk en svært sjelden hendelse på klippene, og det har bare vært en håndfull anledninger hvor jeg har sett dette skje, som alle har vært mindre skraper og blåmerker og i ett tilfelle en brukket arm . En langt vanligere skade i fjellklatring er overforbruk der klatrere presser seg lenger og lenger og hardere og hardere og ender opp med å skade seg selv. Vanligvis manifesterer disse skadene seg i hender, håndledd og albuer, men kan også skje andre steder i kroppen som skulderrotatormansjetter og muskelrifter og belastningsskader.
Skader, uavhengig av størrelse og alvorlighetsgrad, bør tas på alvor, da dette kan forverres over tid og bli årsaken til at klatrestoppet ditt blir kortvarig. Fjellklatring kan være en stor hobby, men skader kan ta en toll på opplevelsen.
Det er veldig viktig å kjenne kroppens fysiske begrensninger, og selv om du ønsker å presse deg selv videre, husk å gjøre det sakte og tålmodig og bygge opp styrken du trenger i stedet for å tvinge kroppen din til å anstrenge den for å gi den til deg. Dette er spesielt viktig hvis du fortsatt er ny på fjellklatring. Uansett hvor fristende det er å presse deg selv til grensene, sørg for at du ikke gjør det. Lytt til hva kroppen din forteller deg og begynn sakte. Når kroppen din har tilpasset seg stresset og presset ved fjellklatring, kan du gradvis øke intensiteten på aktiviteten.
Fjellklatresikkerhet handler om å ta vare på kroppen din både på kort og lang sikt. Det er viktig å gi kroppen din nok tid til å tilpasse seg kravene til fjellklatring. Denne prosessen kan kreve at du bremser ned, men det er faktisk verdt det i det lange løp. Hvis du planlegger å drive med fjellklatring i årevis, er prioritering av sikkerhet og helse den beste veien å gå.
Forebygge overbelastningsskade
Du kan gjøre en rekke ting for å forhindre at slike skader oppstår. Tape opp mellom fingerleddene, rundt håndleddene og til og med albuene for å forhindre belastninger på hendene. Varm alltid opp i minimum 10 minutter ved å strekke ut i god tid før du begynner å klatre, og sørg for at dette inkluderer å strekke alle de viktige musklene som er i faresonen mens du klatrer som bena, nakken, skuldrene og armene. Bruk elastiske bånd rundt fingrene mens du ikke klatrer for å bygge fingersenestyrke samt et regime med push-ups og pull-ups for å bygge biceps og armstyrke.
Bortsett fra å følge de nevnte tipsene, kan du også bruke nettbaserte plattformer som Windpact, grunnlagt av Shawn Springs, for å lære mer om hvordan du kan forebygge og behandle skader. Informasjonen du kan få fra denne nettplattformen vil gjøre det veldig enkelt for deg å redde deg selv fra skader ved fjellklatring.
Gear Safety
En fjellklatrer stoler nesten utelukkende på utstyret sitt for fjellklatringssikkerhet, og det betyr, som en fallskjermhopper vil sjekke og sjekke fallskjermen på nytt før han hopper, en klatrer bør ha råd til utstyret sitt samme privilegium. Et av de viktigste sikkerhetstrinnene for fjellklatring du må gjøre er før du begir deg ut på en klatring, sjekk hver tomme av klatretauet ditt for slitasje eller vendinger som kan forårsake svakhet i tauet. Det samme bør gjøres med seil og andre tape – spesielt de som er festet mellom hurtigtrekkkarabiner, da de ofte blir oversett. Du bør også sjekke at selespennene ikke går i stykker eller slites og sørge for at skoene dine er solide og at sålene ikke ryker fra skoen.
Hvis du ikke har noen anelse om hvilket utstyr du skal investere i for din første klatring, be om hjelp fra profesjonelle fjellklatrere. Delta aldri i fjellklatringsaktiviteter hvis du ikke har det nødvendige utstyret for aktiviteten eller hvis du ikke vet hvordan du bruker noen av disse. Å ikke ha noen formening om utstyrssikkerhet når fjellklatring kan påvirke sikkerheten din betydelig.
Hjelm
En av de tingene jeg nevnte som får blodet mitt til å koke, er de klatrerne som klatrer uten hjelm. Jada, ingen ser bra ut i en klatrehjelm i fargerike plastikk, men forestill deg å bli fanget på baksiden av et fall med faktor to av det nøye plasserte utstyret ditt, bare for å slå hodet på et steinete utspring og skade deg selv alvorlig. Det har vært anledninger på lange klatringer med flere stigninger at jeg desperat har ønsket å ta av meg hjelmen, men risikoen for å falle steiner ovenfra og falle ned på steiner under er for stor. For å være ansvarlig for klatresikkerhet, bruk alltid klatrehjelm.
Vet hva du gjør
Dette kan virke helt for åpenbart for noen av dere, men det forundrer meg gang på gang når jeg ser et par klatrere, den ene fører opp en rute og den andre holder tauet uten sikringsanordning eller klatrere som rappellerer uten tau bremse i tilfelle de mister håndtaket på tauet. Det er så mange gylne regler når det gjelder klatring at det ville kreve en artikkel for seg selv for å gå gjennom dem, men jeg vil komme inn på de avgjørende ikke-omsettelige reglene for fjellklatringsikkerhet.
Først, aldri klatre alene. Klatring er en sosial sport, og selv om du kjører buldreruter med lav risiko, bør du aldri begi deg ut på egenhånd hvis du ønsker å øve god fjellklatringssikkerhet. Ha alltid en venn som kan fungere som en spotter eller ringe etter hjelp hvis noe går galt. Hvis du kjører krappe ruter, er det ingen unnskyldning for å ikke ha minst én sikringspartner med deg.
Å ha en venn med kan være veldig fordelaktig, siden du vil ha noen å be om hjelp fra når du ser deg selv slite under klatringen. De kan også gi umiddelbar hjelp når du lider av plutselige skader mens du klatrer.
For det andre, hvis du sikringer eller rappeller, må du ALDRI gi slipp på tauet – ikke engang et sekund. De fleste sikkerhetsutstyr for fjellklatring er designet for å fungere med svært liten risiko for at brukeren gjør noe galt. Unntakene fra denne regelen er sikringsanordninger og nedfiringsanordninger. Begge disse enhetene krever litt kraft for å låse tauet inn i enheten og gjøre jobben sin ordentlig. Tommelfingerregelen – når du er i tvil, hold i tauet.
Til slutt, aldri prøv å klatre på noe du ikke er sikker på at du kan klatre. Å forberede deg mentalt på klatringen er en stor del av å lykkes med hele ruten, og hvis du ikke tror du kan gjøre det, kommer du ikke til å klare det. Før hver klatring eller pitch, ta en kort pause for å fokusere tankene dine på utfordringen. Det høres kanskje dumt ut, men å ha et klart sinn er en stor del av fjellklatring.
Hvis du holder vettet med deg og alltid gjør ting ordentlig og grundig i alt du gjør når du er ute og klatrer, kan du gå langt for å sikre at klatreopplevelsen din er morsom, trygg og tilfredsstillende. Fjellklatringssikkerhet handler om de grundige detaljene – sjekk, sjekk og sjekk igjen.
[Fjellklatresikkerhet: https://no.sportsfitness.win/rekreasjon/Fjellklatring/1004051988.html ]