Elle Purriers fortsetter progresjon

Amerikansk rekordholder står overfor avgjørelser fra olympiske forsøk

IMG_1448.jpgElle Purrier, Millrose Wanamaker Mile-bilde av Mike Deering / The Shoe Addicts

24. januar 2021

Et favoritt, om enn butikkslitt uttrykk, er "Hardt arbeid slår talent når talent ikke jobber hardt." Det er et ordtak som kan bevitnes og valideres i mange samfunnslag. Denne maksimen er ofte tydelig i friidrett der en dedikert idrettsutøver kan tette gapet og av og til overvinne en mer naturlig dyktig utøver som har drevet bort fra grundige forberedelser.

En fotnote til den maksimen er:"Men når talent jobber hardt, kan du godt ha noe helt spesielt." Tenk:Ashton Eaton; Ryan Crouser; Allyson Felix; Shelly-Ann Fraser-Pryce. Den regjerende Wanamaker Mile-mesteren Elle Purrier er ganske talentfull. Og hun har en dypt forankret og finjustert arbeidsmoral. Kanskje Elle Purrier er på vei til å bli noe helt spesielt?

Purrier vokste opp på landsbygda i Vermont på familiens melkegård – en setting som er ganske annerledes enn de fleste spirende friidrettsutøvere. "Foreldrene mine melket rundt 40 kyr daglig, og broren min og jeg ville stå opp og gjøre gjøremål før vi dro til skolen," forklarer New Balance-atleten som uten å nøle gled rett inn i gårdens teamtilnærming. "Jeg føler at det var det rutinen var, det vi ble forventet å gjøre mens jeg vokste opp. Ting var ganske enkelt og lett den gang, virket det." Utfordringen med gårdslivet har aldri brydd henne. "Jeg skjønte egentlig ikke at det var en annen ting, en annen livsstil enn de fleste andre før jeg dro ut av byen og gikk på college." Og med en latter legger New Balance-atleten til:"Ikke alle er fra en liten by!" Når hun ser tilbake, setter Purrier nå pris på hva gårdslivet ga henne. "Jeg tror det i det lange løp virkelig har hjulpet meg som idrettsutøver. Jeg har lært mye av leksjonene mine på gården og en god sans for arbeidsmoral."

På videregående så en trener potensialet hennes under en skolekondisjonstest og styrte Elle mot sporet. "Jeg endte opp med å vinne mitt første baneløp, og det kom liksom bare derfra," husker Purrier. "Jeg hadde definitivt mye naturlig talent. Jeg tror nok det kom for å vokse opp på gården og bare gjøre ting fra jeg var ung. Jeg følte alltid at jeg måtte jobbe litt hardere for å henge med." Den komboen talent/arbeidsmoral ga resultater. Da Elle var klar til å gå videre til college, hadde hun tatt 16 divisjon III mesterskap for videregående skoler.

Mens noen få av de større nordøstlige universitetene nådde ut til Purrier, fant Elle mindre høyskolemiljøer som hun likte. "Jeg hadde virkelig ikke en forståelse av hvordan college-løpescenen var i det hele tatt. Jeg var litt overveldet," innrømmer Purrier. "Ærlig talt, jeg tror [de større skolene] ville ha vært for mye for meg på den tiden i livet mitt. På den tiden forsto jeg fortsatt ikke hvor god jeg var. Og jeg var egentlig ikke klar til å spenne meg ned. og bare la alt inn i løpekarrieren min. Jeg tror jeg fortsatt var et barn og lærte så mye." Etter at hun endelig valgte University of New Hampshire, visste hun at hun tok det riktige valget. "Jeg følte meg veldig komfortabel med det. Jeg følte at jeg passet mer inn i laget. Det var fortsatt en stor justering for meg." Mens han var på UNH, ble Purrier dyktig guidet av Wildcat-trener Robert Hoppler under hvis veiledning Purrier fanget 2018 NCAA innendørs milemesterskap og 2018 Penn Relays milekronen. "Hop er en blåsnipp type fyr. Han er fortsatt en av mine nærmeste mentorer. Og jeg snakker ofte med ham," avslører den 11-dobbelte NCAA Division I All-American. "Han fikk meg der jeg er."

Etter college vendte Elle oppmerksomheten mot pro-rekkene. "Jeg gikk på en måte med magen min - på samme måte som jeg så på college," forklarer Purrier om hennes beslutning om å innrette seg med New Balance Boston. "Jeg følte bare at New Balance Boston var det beste alternativet for meg. Jeg trodde bare ikke jeg ville være veldig glad noe annet sted. Jeg kunne se på de andre utøverne at de ble behandlet veldig bra. De virket mer som en god familie , antar jeg. Overgangen gikk veldig bra."

Nå i sitt tredje år med "Coog's Crew", vet Purrier at hun er i det rette miljøet for å nå sitt fulle potensial. "Jeg økte treningen og kjørelengden min. Og med lagkameratene mine har vi blitt veldig nære. Mark [Coogan] er veldig god å jobbe med. Han er virkelig chill. Han har stor tillit til utøverne sine. Og det er noe jeg har virkelig gjort det bra med. Hans tillit til meg har hjulpet meg til å tro på meg - mer."

Som profesjonell har Purrier vist kontinuerlig forbedring. I USATF Outdoor Nationals 2018 kom den nyslåtte proffen til finalen og en sjanse til å se hvordan hun kan klare seg mot de store jentene. "Jeg følte at presset var litt av. Det var det første møtet med meg som New Balance-utøver," minnes Elle. "Jeg var den nye jenta, en slags underdog. Jeg har en tendens til å virkelig trives i den settingen." Uforskrekket av sine mer erfarne konkurrenter løp Purrier 4:09.30 for å komme på 6. plass. "Jeg løp ganske bra."

I utendørsmesterskapene i 2019 fant Purrier seg på banen for 5000 m-finalen med en sjanse til å gjøre USA-laget til Doha som konkurrerer i verdensmesterskap. Hun brakte rolig selvtillit til løpet. "Jeg forventet ikke [å komme på laget], men jeg hadde tillit til at jeg kunne gjøre det." Det taktiske løpet kom ned til en overfylt, vanvittig kamp over den siste runden. "I løpet av de siste 400 var det en gjeng med oss. Du vet, bare løp for livet ditt for å komme til målstreken," tilbød Purrier begeistret. "Du vet ikke hva som kommer til å skje. Det er litt som sakte film, men du husker egentlig ikke fordi det gikk så fort. Jeg husker på en måte at jeg ble tatt med 200 meter igjen, og jeg var litt bakpå. Så husker jeg at jeg gikk forbi Rachel Schneider [som falt fra 3. til 4.] og jeg følte at jeg hadde litt vantro på at jeg fant den ekstra energien for å komme dit." Purrier tok 3. plass, 0,45 sekunder foran Schneider, og inntok Doha-troppen. Tanker om den siste hjemstrekningen? "Jeg husker ikke. Men jeg husker at det gjorde veldig vondt." Etter en pause legger hun til:"Etter å ha oppnådd det, var det definitivt ekstremt givende. Det er fortsatt et av favorittløpene mine."

Fire måneder senere stilte hun opp mot et fullsatt internasjonalt felt for å løpe i Millrose Game's Wanamaker Mile. "Av å se på konkurransen var det definitivt nervepirrende. Jeg kunne alle CV-ene deres. Jeg visste uansett hva det kom til å bli et raskt løp." Det var. "Jeg husker at jeg satte meg inn i tempoet og holdt på omtrent 4. eller 5. gjennom hele løpet, holdt meg på gasspedalen og kjørte tempoet. Jeg husker at jeg hørte Mark oppfordre meg til å gjøre bevegelser og sånt. Jeg følte meg bra. Jeg var ikke tenker på tempo i det hele tatt. Jeg prøvde å vinne." Feltet delte seg 2:08 og endres på 880 yards. "Og så begynte jeg å plukke ut folk. Og de siste 200 meter er det som "Ok. la oss se hva du kan gjøre i løpet av de siste 200." Og da jeg passerte Ko Ko, [leder Klosterhalfen] kunne jeg ikke tro at det skjedde. Og da jeg fikk vite at jeg hadde slått den amerikanske rekorden, så trodde jeg virkelig ikke på det." Purriers vinnertid på 4:16,85 ødela Mary Deckers 38 år gamle amerikanske rekord [4:20,5 som på det tidspunktet også var verdensrekord innendørs i mil] med nesten 4 sekunder. De neste 3 fullførerne satte alle nasjonale innendørs milrekorder for sine respektive land. Bare én kvinne har noen gang løpt en innendørs mil raskere enn Purriers vinnende Wanamaker-klokke [G. Dibaba / 2016]. Purriers dager med å kunne snike seg inn på konkurrentene er over.

Elle Purrier, 2020 NB innendørs Boston, 2 mil, foto av Kevin Morris/ @kevmofoto

Etter å ha navigert gjennom pandemiene [sist sommer i sitt eneste løp satte hun en 800m PR på 2:00.77], Elle Purrier, som fyller 26 år 20. februar, og trener Coogan må ta noen alvorlige avgjørelser i de olympiske prøvene. Denne sommeren i Eugene, vil hun løpe på 1500m, 5000m, eller begge deler? "For å være helt ærlig, på dette tidspunktet vet jeg virkelig ikke hvilket arrangement jeg gjør - 1500m eller 5K," forklarer den amerikanske rekordholderen som har OL-kvalifiseringsstandarder i begge grenene. "Hvis jeg løper 1500 meter og jeg ikke kommer på laget [første runde på dag én; semi på dag 2; finale på dag fire], så ville jeg hatt et skudd på 5000 meter [foreløpig dag 7; siste dag 10]. Det er alltid en plan. Jeg tror vi bare skal se hvor treningen min er og hvordan jeg løper i begge arrangementene og deretter ta en avgjørelse Frem mot prøvene vil jeg sannsynligvis kjøre en blanding av løp:800m, 1500m; og 5000m. Vi har laget en tidsplan."

I mellomtiden kan vi være sikre på at dette talentet vil omfavne hardt arbeid. / Dave Hunter /

[Elle Purriers fortsetter progresjon: https://no.sportsfitness.win/sport/Track---Field/1004054960.html ]