coaching
Ekstremsport
Fitness
Martial ArtsSnowboard i Lyngsalpene | Vil et foreslått skianlegg ødelegge denne uberørte arktiske villmarken?
Ord av Sam Haddad | Fotografi av Mikal Nerberg
Jeg kjører snowboard på et sted så vakkert at det får hodet til å snurre. Og jeg vet at det ikke har med høyden å gjøre, siden det høyeste jeg har syklet hele uken er 1251 meter, lavere enn de fleste heiser i de europeiske alpene.
Turen min går ikke til et vanlig skianlegg. Jeg er i Lyngsalpene, høyt i polarsirkelen, omgitt av knallhvite snødekte topper, som jeg cruiser nedover mens jeg ser på den dypblå fjorden som snirkler seg gjennom dalen nedenfor.
For ytterligere å legge til den eteriske opplevelsen av stedet, er det ingen skiheiser, hver sving jeg tar har jeg tjent ved å gå opp i fjellet på splitboardet mitt – et snowboard som deler seg i to slik at du kan reise oppover som en skiløper.
Jeg har sett havørn, en hvit hare, hylletrær med barken strippet av elg, og mens de var oppe i fjellet, bare fire personer i omtrent førti sekunder mens de suste forbi på vei ned fra toppen til havet. Jeg har ikke hørt noen biler; sett ingen fly. En natt så jeg nordlyset. Lyngen er som ingen steder jeg noen gang har vært, og det nærmeste jeg har kommet til å være i villmarken.
Så når min lokale guide Mikal Nerberg forteller meg at det ofte er planer om å utvikle et skianlegg i europeisk alpestil her med faktiske heiser, leiligheter og til og med et konferansesenter hugget inn i et fjell, føler jeg meg kvalm.
Nerberg, hvis besteforeldre fisket og drev sau her for to generasjoner siden, er også representant for Miljøpartiet De Grønne på lokalt nivå. Han sier at de andre klientene hans har det på samme måte:"De sier:'Hvorfor vurderer du det i det hele tatt? Det er så langt unna vårt bilde av Lyngen!’ men igjen hvem skal si hva Lyngen er? Er det de som kommer som besøkende eller de som bor her?”
Jeg spør Nerberg hva som egentlig foreslås. Han sier:«Det har vært mange prosjekter... et av de store involverer boring av en tunnel gjennom et fjell til toppen, inspirert av Grindelwald i Jungfrau-regionen i Sveits. Det er et superdyrt prosjekt og vil trenge et par hundre tusen besøkende i året, noe som definitivt ville forandre lokalsamfunnet.»
"De sier at de fortsatt jobber med det, men de trenger investorer. For meg er det viktig å ha en åpen debatt og begynne å diskutere saken, bringe trollene frem i dagslys.»
Mange lokale folk tror et skianlegg vil bringe velstand til området, en livbåt i disse usikre økonomiske tider.
Det får meg til å tenke, hvem skal få bestemme hva essensen av et sted er? Et sted har ingen iboende identitet, det er vi som tilskriver flekker mening. Jeg falt hardt for Lyngen i sin ville, utemmede tilstand, men hva er det egentlig for meg, eller noen av gruppene av turski- og snowboardkjørere som kommer hit, i økende, men fortsatt relativt lite antall, fra de europeiske alpene hvert år?
Nerberg mener Seth Morrisons baklengs i skifilmen Focused tidlig på 00-tallet satte Lyngen først på kartet blant det globale skimiljøet, mens vanlige bilder og historier i skimediene siden har bidratt til å sementere dens kvasi-mytiske status. Europeiske skiguider tar med grupper hit, men de kommer også for å spille selv ettersom sesongen her vanligvis varer til juni, lenge etter at europeiske alpinanlegg har stengt.
Likevel populær som den er blant kjente skiløpere og splitboardere, anslår Nerberg at mindre enn 10 prosent av lokalbefolkningen i Lyngen drar på skiturer. Og mange får ikke anken i det hele tatt.
Han sier:«Det er en annen måte å tenke på. Det er vanskelig [for dem] å akseptere at folk faktisk går og gjør noe som [for dem] ser meningsløst og dumt ut i fjellene deres som du vet er farlig. I århundrer har folk dødd i fjellet fordi de måtte dra dit for å tjene til livets opphold, så det er vanskelig kulturelt å akseptere at folk drar til fjells bare for moro skyld.»
Byen opplever også den største befolkningsnedgangen i fylket. Han forteller meg:«Vi har gode skoler, gode barnehager, ren luft, et godt lokalsamfunn; det er stille og trygt, mange gode ting som ville fått folk til å komme hit, men folk flytter fordi det er vanskelig å få jobb og det er vanskelig å få et sted å bo.»
Han forteller meg at AirBnB har forkrøplet det langsiktige leiemarkedet ettersom utleiere nå foretrekker å leie ut husene sine, som er søte, tremalte hytter i pornostil, til skiturister eller helgeturer for korte leieforhold i stedet for langtidsleie. fortjenesten er så mye større.
Appellen til et nytt skianlegg for noen lokalbefolkning er også knyttet til det faktum at de tror det er lite penger å tjene på skiturerne. Nerberg er den eneste profesjonelle lokale guiden og du trenger ikke tillatelse for å dra på skiturer i Norge. Kunne han tenke seg at det endrer seg i fremtiden? «Nei fordi Norge har en sterk rett til å streife-etos. Hvem som helst kan gå hvor som helst når som helst. Det er så sterkt i den norske kulturen at det er umulig å endre, noe jeg synes er vakkert faktisk.»
Men det betyr også at folk kan komme på dagsturer fra Tromsø, den nærmeste byen som ligger omtrent to timers kjøretur unna, eller til og med Finland og ta med egen mat og ikke bruke penger her i det hele tatt. Det er noen få hytter og hoteller som serverer gjestene deres, inkludert den stemningsfulle Magic Mountain Lodge og over fjorden den mer luksuriøse Lyngen Lodge, men det er egentlig ikke noen restauranter eller kafeer, så gjester som bor privat kan bare ta seg selv fra kl. supermarkedet, som føles som en tapt mulighet for lokalbefolkningen til å tjene penger på turistene.
Bortsett fra hvordan det kan påvirke stemningen på stedet, er det viktig å også spørre hva miljøkostnaden for en av Europas siste villmarker vil være, og om det er verdt en slik risiko for den unike og skjøre arktiske floraen og faunaen som finnes her.
Det er ikke et svart-hvitt-problem, og det bringer tankene til debatten rundt byggingen av et skianlegg i den kanadiske villmarken, som var gjenstand for Jumbo Wild , en Patagonia-finansiert Sweetgrass Productions-film, utgitt på slutten av fjoråret.
Filmen ble nylig spilt i Tromsø for et utsolgt publikum. Jeg spurte visningens arrangør Selena Raven, en tromsøboer, som regelmessig går på ski i Lyngen og opprinnelig kommer fra British Columbia nær Jumbodalen, hva svaret var. Hun sa:"Det var veldig interessant. Noen mennesker så den som en vakker film, som gir deg en smak av Canada, de var som:«Å, vi burde dra til Canada!» Men for mange mennesker fikk det dem til å tro at det skjer i deres egen bakgård.»
I fjor arrangerte Raven en protest mot en ny heliskiingoperasjon, som var godkjent på lokalt nivå selv om heliskiing er ulovlig i Norge. Hun sier:«Jeg hørte om det og mobiliserte noen få folk på Facebook, vi hadde 1000 likerklikk på 24 timer, og det kom litt snø. Det var veldig god respons fra lokalmiljøet og skiløperne i Tromsø, mange var sterkt imot det.»
«Jeg visste at på fylkesnivå [de] sannsynligvis ikke ville akseptere heliskiing, men målet mitt var å øke bevisstheten om det, og også at det skulle registreres at befolkningen ikke er 100 prosent ok med ting som dette for fremtiden. Jeg er ikke imot heliskiing, men dette stedet er superspesielt fordi det er vilt og oppe i Arktis, så hvorfor ødelegge det? Det skal ikke mye til for å endre atmosfæren til et sted.»
Raven mener det samme gjelder å bygge et feriested her. Hun sier:«Hvis du spør folk hvorfor de kommer hit, vil europeerne si fordi det føles som villmarken. På en tradisjonell utviklingsmodell høres selvfølgelig et feriested ut som det logiske trinnet, men på en utradisjonell modell der du verdsetter andre ting, så tror jeg at det egentlig ikke er særlig bærekraftig.»
Jeg spør Ravn om hun kunne tenke seg en film i Jumbo Wild-stil om Lyngen? «Da heliskiing-kampanjen pågikk, sa noen at det ville være fint om noen lagde en film om det. Filmer er en så kraftfull måte å komme i kontakt med mennesker på, formidle et budskap, og Lyngen er et så vakkert sted...”
– Det kan få lokalbefolkningen til å ta mer ansvar. Mange mennesker er født og oppvokst her, men de ser det ikke som spesielt, noe som er normalt siden det er bakgården deres, men de begynner å innse det nå.» Kanskje det noen ganger må en utenforstående til for å ta opp disse spørsmålene og vise et alternativt perspektiv? Nerberg er enig:"Når folk kommer utenfra og forteller deg at dette er fantastisk, dette er vakkert, da begynner du å se ting med andre øyne, antar jeg."
Et av de mest overbevisende argumentene mot å bygge et alpinanlegg i Lyngen er hvor vanskelig det vil være å faktisk gjøre det lønnsomt. For å få tilbake den massive startinvesteringen trenger du mange besøkende, mange leiligheter å selge og ideelt sett en sterk sommersesong også, og selv da vil du kanskje ikke tjene penger. Det er også stor sjanse for at utbygging av feriesteder kan slå av sommerturistene, spesielt de som kommer fra Sør-Norge og utover nettopp for villmarken.
Det er en følelse som også kommer til uttrykk i Jumbo Wild film. Hans Cole, Patagonias direktør for miljøkampanjer og advocacy fortalte meg:«Det er for øyeblikket åtte skisteder innenfor en fire timers radius fra Invermere [den foreslåtte Jumbo Valley-området]. Ingen av disse feriestedene har kapasitet. Så vi synes det er veldig rimelig å se på et spesielt sted som Jumbo og si:'Vi har nok, la oss beskytte dette stedet for dets kulturelle og miljømessige verdi.'»
Jeg foreslo for Cole at å motsette seg en utbygging av et feriested virker som en motstridende posisjon for en produsent av snøklær. Han sa:"Vi er ikke anti-resort. Vi ser på dette fra sak til sak. Når det gjelder Jumbo-dalen, føler vi sterkt at dette er et område som er for spesielt til å gjøre om til et viltvoksende skianlegg.»
"Jumbodalen er internasjonalt anerkjent som en viktig del av en av Nord-Amerikas viktigste dyrelivskorridorer. Grizzlies er avhengig av dette tilknyttede habitatet for å opprettholde sunne bestander i regionen og utover. Området er også av dyp åndelig og kulturell betydning for lokale First Nations, og feriestedet vil undergrave tro og praksis i kjernen av Ktunaxa First Nations kultur og identitet.»
"Filmen stiller noen store spørsmål:hva skal vi gjøre med våre få gjenværende ville områder, og hvor mye utvikling er nok?"
Jeg spurte teamet hos Sweetgrass Productions, som laget filmen, hva svaret på Jumbo Wild hadde vært. De sa:«Filmen har fått mye oppmerksomhet over hele verden, og de har samlet inn mer enn 20 000 underskrifter mot utviklingen, samt samlet inn penger til den lokale organisasjonen som driver Jumbo Wild-kampanjen. I lokalsamfunn utenfor British Columbia blir folk ikke bare inspirert til å beskytte Jumbo, men blir også inspirert til å engasjere seg i å beskytte sine egne ville bakgårder.»
Dette vil forhåpentligvis bevise saken i Lyngen. Det er selvfølgelig komplekst. Utviklerne påpeker at turister har kommet hit i hundrevis av år og frem til 1960-tallet stoppet cruiseskip til og med her. Kanskje det kan være en middelvei der bare én heis åpnet opp litt turterreng for eventyrlystne ski- og snowboardkjørere, slik tilfellet er i Silverton, Colorado eller La Grave, Frankrike, men kanskje det ville åpne slusene for utvikling i større skala.
Som engangsbesøkende føler jeg at jeg ikke har rett til å ha en mening om Lyngens utfall, men jeg vet også at jeg har det. Jeg vil at den skal forbli akkurat som den er nå, og jeg tror at hvis du dro dit, ville du også gjort det.
For å lese resten av funksjonene fra Mpora's Money Issue, sjekk her
For mer om ski- og snowboardturer i Lyngsalpene, gå til visitnorway.com og northernorway.com
For å leie den lokale guiden Mikal Nerberg Lyngen Guide besøk lyngenguide.no
Norwegian flyr direkte fra London Gatwick til Tromsø to ganger i uken i vintermånedene, gå til norwegian.com
Selvbetjent overnatting er tilgjengelig på Take Me Away-huset, og Magic Mountain Lodge tilbyr overnatting med halvpensjon magicmountainlodge.no/
[Snowboard i Lyngsalpene | Vil et foreslått skianlegg ødelegge denne uberørte arktiske villmarken?: https://no.sportsfitness.win/sport/snowboard/1004048122.html ]