Medfølende konkurrenter – Hvordan fektere kan kjempe for å vinne både kameratskap og poeng

Kan du trene for å vinne i idrett samtidig som du bygger positive forhold til motstanderne dine, og være en medfølende konkurrent?

Svaret er stort, modig, JA!

Konkurranseidretter, selv på de høyeste nivåene, trenger ikke bety å kaste motstanderen din under bussen for å vinne. I dag ser vi altfor ofte hard konkurranse utvikle seg til mobbing i skolegården eller noen ganger verre. Ikke bare innen sport, men også i vår bredere kultur. Folk kan føle seg koblet fra hverandre uansett, og når du legger på toppen av det en resultatorientert tankegang, kombinasjonen har potensial til å bli giftig.

Å finne ut hvordan man balanserer ønsket om å vinne på stripen med viktigheten av å være en god idrettsmann er ingen enkel oppgave, spesielt med alt presset som følger med å jobbe mot store konkurranser. Men når fektere utvikler en tankegang med medfølende konkurranse, det er enkelt å vedlikeholde det! Faktisk, det føles mye bedre å gjerde fra et sted med kameratskap enn det gjør å komme på pallen!

Det er her mange idrettsdeltakere blir hengt opp, spesielt barn som fortsatt jobber med sin følelsesmessige utvikling, og spesielt når de har foreldre eller trenere som presser dem til å vinne for enhver pris. Å kjøre hjem til barna at det som betyr mest er veksten de opplever gjennom trening og konkurranse, er veien til balanse. Å være en konkurrent som er medfølende med seg selv og mot sine motstandere er et søtt sted.

En tradisjon for kameratskap

Kameratskap i fekting føles på mange måter som om det er innebygd i sporten vår, like mye som konkurranse er. Det kan ha å gjøre med idrettens kamplystne natur, fordi det kommer fra ekte slåssing. Husk at i krig er det regler og at i dueller var det ære. Du kan være svorne fiender med motstanderen din i en duell, men du respekterer dem fortsatt, og resultatet. Uansett hva det er.

Jeg ser dette utspille seg konsekvent i fektemiljøet, hvor den følelsen av ære fortsatt er en del av fekteturneringer. Det går helt ned til de yngste fekterne og helt opp til de eldste av våre veteraner. Du ser det på lokale konkurranser og på den internasjonale scenen.

Jeg ønsker å være tydelig på dette – sporten vår er ikke perfekt. Vi ser at folk legger stor vekt på å vinne, og noen ganger kommer den vektleggingen på bekostning av kameratskap. Men det er ekstremt sjeldent, selv om fekting har vokst i antall og geografisk spredning i løpet av de siste par tiårene. Rivaliseringer innenfor vårt fortsatt nisjefellesskap av idrettsutøvere og trenere er potente, men de er generelt geniale. Vi ønsker å løfte hverandre opp.

Noe av grunnen til dette er at det er en ultimat rivalisering mellom land på internasjonalt nivå. Det setter fektere i USA på samme lag på en måte. De vet at den olympiske drømmen er en stor drøm, og veien til OL handler om å komme sammen. Når det gjelder rivalisering med andre land, det er et litt mindre varmt forhold. Det som forblir det samme er respekten for konkurrentene.

Fektere er ikke kjent for sine merkelige krumspring innen sporten, som du kanskje ser i fotball eller hockey. Denne grunnlinjen for gjensidig respekt er et avgjørende aspekt ved sporten vår. Mobbing er ikke et vanlig trekk ved idretten vår, som jeg er takknemlig for. Det er besluttsomhet og fokus, og det er alltid dynamikk som vi ønsker å se forbedret, men fektingskulturen handler generelt om å presse oss selv til å vokse i stedet for å presse andre.

Å bryte ned medfølende konkurranse

Negativ dynamikk i sport er vanlig, men de trenger ikke å være det. Dessverre, noen ganger forvirrer folk å prøve å få et forsprang gjennom mental trussel for god sport. Det er ikke. Det er andre måter å presse frem gjennom utfordringer som ikke involverer skam, negativt språk, eller på annen måte rive ned motstanderen. Dette gjelder for alle nivåer, fra trenere til foreldre til lagkamerater.

Vi ønsker å gi fekterne våre en positiv og identitetsbyggende opplevelse som driver dem fremover i stedet for å prøve å presse motstanderne ned.

Hvordan kan vi fremme medfølelse i fekting? Her er tre solide teknikker som vil bidra til å skape et miljø som fører til suksess gjennom gode relasjoner i stedet for gjennom hyperkonkurranseevne.

Selvverdi, Selvrespekt, Selvtillit

Handlingen med å sette noen andre ned er alltid drevet av mangel på selvtillit. For å bekjempe hyperkonkurranseevne, vi må bygge opp våre unge fektere. Dette er ikke fanget av gjerdestripen, men det er heller noe som følger barna våre rundt overalt. Når du bygger opp selvet i ett område, det blør naturlig over til andre deler av livet.

Det handler ikke bare om å sette grenser for barna og vise dem hva de ikke skal gjøre. Hvis vi vil at de skal behandle motstanderne på stripen med medfølelse, vi må først jobbe med hvor godt de kan behandle seg selv med medfølelse. Målet er at de skal være selvstendige og kunne føle seg så trygge på seg selv at de aldri engang tenker på å rive noen andre ned.

Forhåndsbelastningsvekst

Å fremme selvtillit blir noen ganger forvekslet med rettigheter, men de er ikke det samme. Ingen barn har rett til poeng eller plass på pallen. Selv om de har bemerkelsesverdig fart eller styrke, selv om foreldrene betaler for mange ekstratimer eller de går på den beste fekteskolen i landet.

Vi kan ta ned rettighetene ved å legge vekt på individets vekst i forkant av prosessen i stedet for sluttresultatet. Det som virkelig er verdifullt for en ung fekter er det harde arbeidet de gjør for å forbedre ferdighetene sine. Medaljene er fine, men poenget er hva de gjør i klubben sin, ikke det som skjer i konkurransehallen.

Når vi gjør dette, vi hjelper barna å lære å elske livet og fekting i stedet for medaljer! Medaljer og rangeringer kan komme i enhver idrett, utfall og parrys kan bare komme i fekting. Barn som kan lære å elske prosessen vil overføre den ferdigheten til andre områder av livet. Dette er en del av hele selvbyggingen fra nummer én. Fektere har rett til prosessen med å vokse, de har ikke krav på et resultat.

Vis det

Enten det er en forelder eller en trener, voksne i livene til unge fektere må modellere denne oppførselen hvis barn skal gjøre det. Barn er små etterligningsmaskiner – de gjør det vi gjør. Vi må vise det mer enn noe annet. Når "det var en urettferdig oppfordring" eller "du ble frastjålet den seieren" kommer ut av munnen til en voksen i et barns liv, den er kraftig. De begynner å internalisere hva det betyr, selv om det bare av og til blir sagt i deres nærvær. Vi må se på hva vi gjør og sier!

Noen barn er naturlig konkurransedyktige, det er en del av hvem de er. Å være naturlig konkurransedyktig trenger ikke å bety å ikke være medfølende for motstanderen, og det trenger definitivt ikke bety mobbing. Det gjelder også naturlig konkurransedyktige foreldre - du trenger ikke å være tunghendt med hensyn til barnas motstandere for å være en kraftfektingforelder.

Feire seirene deres i stedet for å beklage konkurrentene. Huske, alle fektere er kuttet av samme tøy og jobber mot lignende mål. Vi er mer like enn forskjellige! Hvis du viser høflighet og medfølelse overfor barnets konkurrenter, de vil følge med.

Dette spørsmålet om å kjempe for å vinne kontra å komme i kontakt med andre medlemmer av sporten er sett i alle typer idretter, men det er noe vi fokuserer på i fekting. Vi har god plass til å vokse og støtte fekterne våre på mer effektive måter, fordi dette er en svært viktig sak. Jo mer proaktive vi er i å skape en medfølende konkurransekultur, jo bedre vil alle fektere ha det. Huske, det er ikke bare motstanderen som drar nytte av det, men det er også den enkelte fekteren som er medfølende. Vi blir alle bedre når vi jobber sammen.

Det alt dette egentlig koker ned til er dette – FOKUS PÅ DET GODE. Det er en god ting inni barnets fekter og det er godt inni konkurrenten. Det er godt i deg og det er godt i foreldrene til barnets konkurrent. Vi er i dette fektelivet sammen! Selv når vi konkurrerer.

[Medfølende konkurrenter – Hvordan fektere kan kjempe for å vinne både kameratskap og poeng: https://no.sportsfitness.win/sport/fekting/1004042595.html ]