Cheptegei tar siste palltrinn for å vinne 10 000 gull

Sist natt i Doha! 2019 IAAF verdensmesterskap i friidrett

Joshua Cheptegei, verdensmester på 10 000 meter 2019

6. oktober 2019

Doha, Qatar

10 000 meter for menn var en av mange finaler på den 10. og siste dagen av IAAF verdensmesterskap i friidrett 2019. Med maraton for menn som ble arrangert kvelden før – ved midnatt, ikke mindre – var det ingen sjanse for den ofte forsøkte maraton/10 000 m dobbel. Denne 10 000 meter-finalen ville vært mer ren, bestående hovedsakelig av 10K-spesialister og bare to atleter som doblet tilbake fra 5000 meter-løpene som ble holdt tidligere i denne samlingen.

Fordi globale 10 000 meter-finaler nesten alltid er taktiske anliggender, er verdensledende klokkespill til begrenset hjelp i forsøket på å projisere verdensmesterskapsprestasjoner. Etiopiske Hagos Gebrhiwet er #1 på verdensledertavlen med en klokkeslett på 26:48.78. Han vant det fulle Hengelo-løpet tidligere i år ved å slå en rekke atleter som skal konkurrere i denne 25-runders finalen. Den 22 år gamle Yomif Kejelcha, #3 på WL-listen på 26:49.99, er et utrolig ungt talent som godt kan være en faktor i denne finalen. Rodrigue Kwizera [#4 på WL], etiopiske Andamiak Belihu [#5 på WL], og sveitsiske Julien Wanders [#10 på WL] kunne alle kjempe om medaljene. Leonard Korir og Lopez Lomong, de to amerikanerne, mangler de prangende, imponerende under 27 minutter, men kan bli ganske innflytelsesrike i et taktisk tempoløp.

Da finalen utspant seg, ble 20 utøvere samlet bak den tidlige lederen Ugandas Abdallah Mande, som løp feltet gjennom de to første kilometerne på 5:27. Ved 3K [8:08] ledet kenyanske Ronex Kipruto det tettpakkede feltet med Gebrhiwet på andreplass og Etiopias Belihu på tredjeplass. Kipruto fortsatte å diktere tempoet med kilometersplitter på de lave 2:40-tallet til Ugandas Joshua Cheptegei tok over ledelsen like før 6K [nådde på 16:16]. Ugandierens tempo var kortvarig da hans kenyanske rival gjenerobret frontposisjonen, økte tempoet og ledet en pakke på 8 [inkludert Cheptegei, Kenyas Rodgers Kwemoi, USAs Lopez Lomong, Canadas Mohammed Ahmed, Gebrhiwet, Belihu og Kejelcha] gjennom en 7. kilo på 2:40 [18:56] – løpets raskeste. Kipruto fortsatte å ta seg frem i ledelsen, som nå minket til 6, helt til Cheptegei tok over like før 9 kilometer nådd på 24:20 [2:40]. Med det virkelige kappløpet nå i gang, slet Kipruto med å bli hos de to lederne – Cheptegei og Kejelcha – da trioen gikk inn i klokkerunden. Lederduoen kjempet side om side mens de raste nedover baklengden, mens ugandierne klamret seg fast til en liten fordel da de rundet den siste kurven for hjemmekampoppgjøret. Et tilbakeblikk fra Kejelcha med 80 meter igjen var signalet om at etiopieren ga slipp da Cheptegei seilte videre for seieren, og krysset streken på 26:48.36, den 2. raskeste vinnertiden i verdensmesterskapets historie. Kejelcha krysset 2. plass i en personlig rekord på 26:49.34 mens den tempoløpende arbeidshesten Kipruto [26:50.32] tok bronsen.

På pressekonferansen etter løpet skisserte Kejelcha den siste rundekampen om gullmedaljen. «Jeg tror jeg hadde den rette planen. Cheptegei er en veldig sterk mann, og jeg prøvde å løpe med ham. Det var en glede å løpe med ham. Jeg ønsket å vinne en medalje på min første 10 000 meter finale, og jeg gjorde alt for å være konkurransedyktig. Jeg gikk ikke for tidlig, det var rett tid, men Joshua var raskere. Jeg prøvde å holde ham unna, men det er ikke lett fordi han er en veldig sterk idrettsutøver og har en sterk spurt. Så jeg måtte være sterk på siste runde. Det er aldri over før du når målstreken.»

For den nye mesteren var seieren spesielt søt. For to år siden ved Londons verdensmesterskap tok Cheptegei sølvmedaljen i 10 000 meter for menn, kun 0,45 sekunder bak av den legendariske Mo Farah, en flere ganger olympisk og verdensmester. «På den siste utgaven av verdensmesterskapet i London lærte jeg mye av alle de andre utøverne. Jeg kom til disse mesterskapene med to planer. Plan A, og hvis det ikke kom til å fungere, hadde jeg plan B og plan C,” forklarte den regjerende verdensmesteren i langrenn. "Dette var plan A. Så det var virkelig vellykket for meg." Den ugandiske verdensmesteren delte sin vei frem til disse mesterskapene. – Sesongen min har vært kjempebra. Siden jeg startet sesongen har det gått bra for meg. Jeg snakket med treneren min, og han støttet meg med råd og fikk meg til å tro på meg selv. Og så har det vært mange prestasjoner fra verdens langrenn da jeg kanskje var 50 prosent fit, og så banesesongen, selvfølgelig. Jeg løp ikke i Diamond League i hele 2018 etter en skade, selv om jeg hadde Commonwealth Games. Det var først etter årets Diamond League-finale at jeg trodde jeg kunne vinne verdensmesterskapet. Og her er jeg i dag. Det var virkelig en fantastisk prestasjon.»

Når det gjelder amerikanerne, var Lopez Lomong foran i løpets senere stadier, men han klarte ikke å innkalle avslutningen over den siste kilometeren som ville presse ham inn i miksen for en medalje. Han endte på 7. plass med en personlig rekord på 27:04.72. Lomongs lagkamerat Leonard Korir ble nummer 13 på 28:05.32.

[Cheptegei tar siste palltrinn for å vinne 10 000 gull: https://no.sportsfitness.win/sport/Track---Field/1004055031.html ]