Å vite når du skal grave – Gå utover skredsikkerhetsgrunnlaget

Jeg liker å starte en dag med turné med et uskyldig klingende spørsmål; "Noen som vet hva faren er vurdert i dag?" Dette spørsmålet er en veldig effektiv måte å starte en samtale med turpartnerne dine om de nåværende skredforholdene. Jeg liker å følge det opp med noe sånt som; «Betydende, ikke sant? Hva er vår største bekymring?» Nå, med en diskusjon om den nåværende skredfaren og snøpakkestabiliteten på gang, kan du fortsette å diskutere planene for dagen og hvordan du kan maksimere skikjøringen og minimere eksponeringen for fare.

Beslutningstaking

Beslutninger i baklandet er sjelden svart-hvitt. Noen ganger er det en utbredt naturlig skredsyklus som finner sted, og valgene er mer åpenbare. Nå og da er det perioder hvor ting er virkelig stabilt og alt er bra å gå (dvs. flere dager etter den tidligere nevnte naturlige syklusen). I virkeligheten faller imidlertid de fleste dagene inn i en gråsone hvor skiføret er bra, men det er en skredbekymring som må vurderes. Disse grå dagene utgjør mesteparten av vinteren og er årsaken til behovet for å ha gode ferdigheter i terreng- og snøpakkestabilitet.

"Snøpakken er problemet, og terrenget er løsningen," er en gammel guides ordtak, og den informerer mange beslutninger i baklandet. Men hva med de gangene du er usikker på hvor mye av et problem snøpakken utgjør? Det er situasjoner der det å gjennomføre en grundig snøvurdering er det logiske trinnet:å reise til et ukjent område som en hytte i British Columbia, eller når du vurderer en dag med sidelandstur i nærheten av skibakken under familieferien til Utah. For meg kommer det alltid tilbake til det matematiske uttrykket kjent som Goldies aksiom, som sier:mindre graving =mer ski. Med denne ideen i tankene, la oss se på måter å målrette snøvurdering for maksimal effektivitet og informasjonsretur.

Les rapporten om snøskred

Den enkleste måten å begynne å begrense fokuset på og bygge kunnskapen din om enhver snøpakke er med det regionale varslingssenterets skredrapport. Siden disse gutta allerede får betalt for å grave groper og samle inn data, er rapportene deres det naturlige stedet å begynne å samle informasjon. For tiden tilbyr mange skredsentre ikke bare en farevurdering, men de identifiserer også det de ser på som de primære bekymringene eller truslene. En moderne snøskredbulletin kan si at den primære bekymringen er de siste 30 centimeter med stormsnø som har falt i løpet av de siste 48 timene. Den sekundære bekymringen kan være en sporadisk overflatehes som ble begravd for tre uker siden og nå er nede i 80 cm, og selv om den er isolert, er den fortsatt i stand til å produsere større snøskred.

Bevæpnet med denne informasjonen kan du bestemme hvor og hvordan du skal vurdere snøpakkestabiliteten ytterligere. For eksempel, hvis trusselen er stormheller, vil disse sannsynligvis bli funnet på alle aspekter og i alle høyder (potensielt mer utbredt i høyere høyder). I denne situasjonen vil de viktigste observasjonene dine inkludere dybden på den nye snøen når du bryter løypa, lagdelingen av den nye snøen som du kan føle med skistaven, og å være spesielt oppmerksom på røde flagg i form av nylige snøskred . Verdifulle tester under turen vil inkludere håndsaks, spadetilt-tester og skiklipping av små testbakker. På grunn av romlig variasjon kan mange raske tester over et stort område gi et bedre helhetsbilde enn detaljert testing på ett enkelt sted.

Snøpakkestabilitetstester

Det vedvarende plateproblemet (begravd overflate hoar) er litt vanskeligere å evaluere. Her må du finne ut tre ting:Er det nedgravde overflatehoarlaget tilstede, kan det initieres, og vil det forplante seg? Å identifisere tilstedeværelsen av laget kan være vanskelig, men kan gjøres ved å undersøke en standard kolonneprofil, som også er det første trinnet mot å utføre en mer detaljert stabilitetstest. En av de beste testene for å vise et lags sannsynlighet for feilinitiering er kompresjonstesten. Som en av de enkleste og raskeste blant de formelle bindingstestene, gjør kompresjonstesten en god jobb med å identifisere svake lag og foreslå om de sannsynligvis vil starte en feil i snøpakken. Det kompresjonstesten ikke gjør like godt, er å indikere om feilen sannsynligvis vil forplante seg til et snøskred. Dette informasjonsnivået er innenfor de store kolonnetestene. Nå, hvis du er som meg, sier den interne kalkulatoren stor kolonnetest =mindre ski (en variant av Goldies aksiom). Og mens en stor kolonnetest, som en Rutschblock, er en ganske tidkrevende test, er det et par nyere store kolonnetester som kan gi god informasjon om sannsynligheten for frakturutbredelse som er relativt raske å utføre.

Den første av disse store kolonnetestene er Extended Column Test (ECT). ECT er en flott oppfølging av kompresjonstesten og kan ofte utføres med minimalt med ekstra graving. ECT bruker en kolonne som ligner på kompresjonstesten, men krever at den er 30 cm dyp x 90 cm bred i stedet for bare 30 cm x 30 cm. Når du har identifisert det svake laget det gjelder, lar ECT deg se om feilen vil forplante seg over den utvidede kolonnen ved å trykke på kolonnen i den ene enden som i en kompresjonstest. Et positivt resultat (feil forplanter seg) tilsvarer en høyere sannsynlighet for at et snøskred oppstår. Nyere forskning på denne testen har vist at resultatene er mest nøyaktige når det svake laget er mindre enn 70 cm dypt.

Forplantningssag-testen (PST) er en andre ny stor kolonnetest som vinner frem blant fagfolk for testing av dypere vedvarende svake lag (PWL-er). PST krever isolering av en snøsøyle 30 cm bred x 100 cm oppoverbakke. Hvis det svake laget er dypere enn en meter, er lengden oppover lik dybden til det svake laget. I stedet for å utsette snøen over for noen form for kompresjon eller skjærkraft, blir en sag dratt oppover skråningen direkte gjennom det svake laget, noe som fører til feil rett ved laget. Skredutbredelse er bare sannsynlig hvis feilen starter når sagen beveges 50 % eller mindre enn oppoverbakkelengden på søylen og fortsetter uavbrutt til enden av søylen.

Begge disse testene er laget for avansert evaluering. Det beste stedet å lære mer om disse store kolonnetestene er i et AIARE (American Institute Avalanche Research and Education) nivå II skredkurs.

Siden disse snøpakkestabilitetstestene krever at du stopper og graver, er det viktig å bruke den mest passende testen for skredproblemet du har å gjøre med. I mange situasjoner er det like verdifullt å observere alle ledetrådene rundt deg som å trekke ut spaden. For eksempel, hvis den primære bekymringen er vindplater, er det viktig å vite at de har en tendens til å danne seg fra vinden som omfordeler snø, bryte opp og pakke den sammen tettere enn snøen den ligger på. Enkle observasjoner hjelper her:Hvilken vei blåste vinden? Er det fortsatt snø i trærne? Endrer snøoverflaten utseende? Varierer dybden på oppsporet gjennom terrenget? Føles snøen hul? Kan du kjenne tettheten endres med stangen når du bryter sporet? Disse observasjonene kan gjøres over et stort område, og de forteller deg mye om dybden og fordelingen av et vindplatelag uten å måtte stoppe for å grave.

Gjennom hele prosessen med å evaluere snøpakkestabiliteten er det viktig å ha det store bildet i tankene. Prognoser fra det lokale skredsenteret kombinert med skarpsindige målrettede feltobservasjoner og noen nøye utvalgte snøpakkestabilitetstester bidrar til å bygge en helhetlig oversikt over dagens forhold. Til syvende og sist er det imidlertid ekstremt komplisert å vurdere snøpakkestabiliteten.

Terreng er ditt ultimate verktøy

Når det fortsatt er tvil om stabilitet, husk at terrenget er den ultimate løsningen. For meg betyr det å følge en enkel formel:Når jeg er usikker på stabiliteten eller når jeg er sikker på at snøpakkestabiliteten er dårlig, er løsningen min den samme:Jeg velger tryggere terreng. Ved å bruke enkle formler som dette, kan du maksimere skikjøringen, stoppe og grave ikke mer enn nødvendig, samtidig som du holder sikkerheten i forkant – matematikk blir ikke mye renere enn det!

Larry Goldie er en IFMGA-sertifisert fjellguide og eier av North Cascade Mountain Guides.

[Å vite når du skal grave – Gå utover skredsikkerhetsgrunnlaget: https://no.sportsfitness.win/sport/Sports-Klær---Gear/1004055075.html ]