Poesi:The Rhyme of the Katwijk Mariner – An Ode to the Dauntless Dirk Kuyt

Dette er en Ode til den grusomme Dirk Kuyt.

Prolog.

Til høyre er Nordsjøen:dens krusede hud er ødelagt av en hval som bærer sin spydstolthet som en medalje, eller den knyttet neven til en bølge som regner ned over kjeven på en fiskebåt. Bolverk av vann og sludd som bøyer stål kan ikke bøye viljen til mannen bak kapteinens hjul. Han oppkalte sitt tredje barn etter seg selv. Dirk Kuyts far kom hjem til ham hver gang.

Til venstre for Dirk jr. var det kirker, chip-shops og glemsel.

Rimet til Katwijk Mariner

Den stolte sjømannssønnen var allerede en mann.

Noen trubadurer har luksusen av å gå nedover mange veier;
En ung Dirk Kuyt fra hjemmet til bryggene til markedet til hjem
gikk ned en vei mange ganger
angre avstander.

Søndager i Katwijk ble innlosjert i Herrens hus
mens lørdager tilhørte Dirk Kuyt.
Den eneste andre gangen Katwijk noen gang var fremtredende
var under romertiden,
da Katwijk var av strategisk betydning,
som følger med å være tennene til elven Rhinen.

Folk livnærer seg her, og ryggraden deres har vilje som havdiker.
I stedet for vekten av fiskenettet,
Dirks skulder var et håp for
Katwijks 1, 000
Utrechts 10, 000,
Feyenoords 45, 000
menneskelige sardiner pakket inn på sine respektive stadioner.
Fotball var lokket og Dirk Kuyt den mest sjødyktige.

Den eneste gangen skulderen hans sank var i Liverpool da faren, Dirk, døde.

Hår med det gule av å høste hvete,
ansiktet hans virker formet av hagl,
hans forrevne form er av et isfjell,
som mye av kvalitetene hans er 3/4 under huden hans.

Stein, is og hav i skikkelse av en fotballspiller
uatskillelig fra elementene –
hvordan kunne de skille ham på banen?

Ekstraordinært-vanlig,
trist som en skinnjakke uten skinn
eller hvit som en Golem, med liv og plikt blåst inn i det
og oppfordret til aldri å stoppe:
å gå på, gå på.

På banen, han ville ikke skille seg ut
og ingen så ham melde sin ankomst
men han kom som et flimmer av trass ved enden av lyset.
Som strålen fra et fyr da bølgene var høyest.

Lungene hans huser vestavinden og svetten hans kan ha kuttet steiner.
Han virket som en mann som ville lage sitt eget brød
eller noen som kunne gi det ruvende treet til splinter for ved
eller lag en benk til verandaen
og deretter lage verandaen som passer til den.

Piggene hans skulle dyrke jorden slik at lagkameratene hans kunne høste fruktene
i de mest golde områdene på Camp Nou, Standard Liege,
San Siro og Stamford Bridge

Alabast-engler og arbeiderklassehelter i fotball
er sparsomme som glasiale frukter.

Jeg mener billedvev bør inkludere de som legger ut mørtelen:
Makeleles og Francescolis bør høste dobbelt
som det ligger i deres natur å dele.

Jeg tror alle Stakhanovs
hacke løs på steiner i gruver
bør også få utsikt til solnedgangen.

Dedikert til det normale og kloke til hybrisens slaviske dumhet
i et yrke fylt med det dumme-glade-tom
møll-pære gleder av drinker, sigarillos og løsliv –
Dirk visste at hammeren bare er like sterk som viljen.

Hver dag fulgte med forpliktelsen til å bukke under i skumringen.
Ennå, endelig som kaptein på sitt eget skip i Tyrkia og Rotterdam,
mannen med arven til bare en båt, arvet sølvtøy
og lykkelig-ever-etter som er reservert
for de som ser horisonten og seiler inn i den, uforsvarlig.

Han var en spiss som var en bedre kantspiller enn de fleste kantspillere
og en bedre forsvarer enn de fleste.
Han kunne ikke løpe, men han ville galoppere.
Dirk Kuyt klarte ikke å kontrollere ballen
men han kunne tvinge spillets tidevann til å snu.

[Poesi:The Rhyme of the Katwijk Mariner – An Ode to the Dauntless Dirk Kuyt: https://no.sportsfitness.win/sport/fotball/1004039609.html ]