Helsinki Helride | Hvorfor den hektiske konkurransen er skateboarding i sin sanneste form

Skateboarding har aldri vært så moteriktig som det er i dag. Olympisk skateboarding – medikamenttesting og alt – er endelig en realitet, Jonah Hills siste film handler om skating på 90-tallet, Palace og Supreme samarbeider med Ralph Lauren og Louis Vuitton.

Mange tror dette mainstream-fremstøtet har vært det beste, med skateboarding som har blitt mer tilgjengelig enn noen gang før. Men andre vil hevde at det ikke var ment å være for massene i utgangspunktet, og var mer for de som ikke passet inn i den kommersielle verdenen av mainstream sport, og fant trøst i en undergrunnskultur foretrukket av de utstøtte.

Det er også en kjærlighet/hat-situasjon når det kommer til skateboardkonkurranser. Mainstream skateboardkonkurranser tjener helt klart et formål, og gir verdens beste skateboardere en plattform for å konkurrere og bevise seg selv. Men på samme tid virker ekko-arenaer, overprisede pilsner og bedriftssponsing langt unna skateboardingens «skate and destroy»-opprinnelse.

Gå inn i Helsinki Helride; et kaotisk friskt pust i den ofte foreldede verdenen av skateboardkonkurranser.

Formatet er enkelt; skateboardere konkurrerer på forskjellige steder og skateparker spredt rundt i byen. Dette inkluderer utslitte gamle bakker, gjør-det-selv-skateparker, trappesett i sentrum, parkbakkebomber og en absurd rampe støttet opp mot en enorm glassskulptur på toppen av et museum. Av alle skateboard-arrangementene der ute, ser Helride ut til å være en av de mer uforutsigbare og godmodige.

Selv om Helsinki er Finlands største by, har den følelsen av en liten by der alle kjenner hverandre. Hver skatepark og spot er lett å komme til, det er to blomstrende skatebutikker, og byen ser ut til å ha akseptert skateboarding med åpne armer. Det er en drømmeby å være en ung skateboarder i.

Etter en tre timers flytur fra London lander vi i Finlands hovedstad i tide til Helrides første arrangement; «Tour de Kallio», en serie «penger for triks»-konkurranser på gatesteder spredt rundt i Kallio-distriktet i Helsingfors. Det handler om å bli med mannskapet av skatere i starten og prøve å følge med mens de flyr fra sted til sted.

Omvisningen tok inn noen av byens fineste skisserte steder, inkludert en grov skråning til wallride, en skorpe støt mot baren og en skremmende 12 fot høy, bratt flislagt bank utenfor et tak. Et personlig høydepunkt var å innse at street skateboard-legenden Pat Duffy har flyttet fra California til Helsinki, og at han fortsatt river like hardt som alltid; på en eller annen måte sparker inn i banken over et gap, uoffisielt hevdet dagens beste triks. Sjekk opptakene her.

Når vi våkner neste dag etter en tåkete natt med karaoke og for mye Lonkero (en klassisk finsk gin- og grapefruktblanding laget for OL i Helsingfors i 1952), går vi til taket på det nybygde Amos Rex-museet. Det er et fantastisk stykke arkitektur, dominert av kuppelformede strukturer med store glassvinduer. Det er et sånt sted du går forbi og tenker «tenk om noen gjorde denne skatebar».

Heldigvis er det akkurat det Helride-arrangørene har klart å gjøre, på en eller annen måte å få tillatelse til å feste en rampe til bunnen av en av strukturene for å lage et enormt glasspipe. Etter noen nølende løp fra skatere som sjekket at de ikke var i ferd med å falle gjennom glasset på en intetanende museumsspiller, begynte stedet å gå på skøyter, med ryttere som kom inn i alle vinkler.

Monsterrytteren Kevin Bækkel, som de siste årene har fått et rykte for å være en av Europas kjipeste skatere, kom hardt inn. Mens andre skøyter på den som en quarterpipe, bestemte Bækkel seg for å bruke den som en ryggrad og benfri overføring over den til den bratte ujevne mursteinsbredden. Kreditten går også til den russiske skateren Dmitrii Dvoinishnikov som sendte en sløv fakie, bigger flip og fakie 360 ​​flip for å vinne noen never med euro.

Da kvelden nærmet seg, reiste vi ut av byen til Micropolis skatepark for å se jentas bowl jam. Blant andre, Emma Fastesson Lindgren, Amy Ram og Julia Voutilainen drepte det i konkurransen, og skøytet til et soundtrack av lokale punkband og rappere som spiller live på den andre siden av parken.

Dagens arrangementer fant sted i Suvilahti DIY skatepark. I motsetning til Micropolis skatepark, er Suvilahti DIY, bygget av skatere for skatere på en ubrukt tomt med betongødemark. Takket være parken utviklet det seg en scene som har vært avgjørende for lokale skatere, både for å forbedre deres evner og også gi besøkende pro-lag et sted å holde demoer. Tony Hawk har til og med vært på besøk et par ganger. Dessverre er Suvilahti truet av nedleggelse, så vær så snill, for guds skyld, signer oppropet for å prøve å holde liv i denne strålende, skremmende parken.

Etter en rekke hektiske penger til trikskonkurranser i parken, inkludert å se noen på en eller annen måte ollie rengjøre over en massiv regnbuehylle i tre, kulminerte dagen i dødsløpet, der skatere løp i treere rundt en utformet krets i parken. Skatere tok tunge smell, tilskuere ble krasjet inn i, en tilskuer kastet bokstavelig talt opp rett ved siden av oss og måtte gå. Blodbadet kulminerte med at Bækkel vant for andre år på rad. Da vi dro for dagen, gikk den oppkastende gutten forbi oss tilbake inn i parken, med skateboardet i hånden og et smil om munnen.

Helride fullførte på den eneste måten den kunne; kaotisk, morsom og med en reell mulighet for hjernerystelse. KOFF-utforløpet er noe av en tradisjon i Helride, der skateboardere (og et par hundre tilskuere) tar over en park med en bratt buet sti, og bytter på å bombe bakken uten å bli røyket. Det tok ikke lang tid før det ble galskap, med ryttere som plantet ansiktet, tilskuere ble påkjørt og fotgjengere ble tatt ut. Den latviske superstjernen Madars Apse vant ikke bare hele greia, han gikk også ned bakken i rullende håndstående.

Denne typen blodbad oppsummerer Helride-opplevelsen. Det handler ikke om foreldede arenaer, kvalifiseringsrunder og komplekse dommersystemer. Det handler om at skateboarding vender tilbake til sin sanneste og enkleste form; en gjeng venner som forårsaker kaos, ikke tar seg selv på alvor, blir servert og blir bortkastet.



[Helsinki Helride | Hvorfor den hektiske konkurransen er skateboarding i sin sanneste form: https://no.sportsfitness.win/rekreasjon/Skateboarding/1004048809.html ]