WEG Diary 21. september:A River Too Wide

OL-kvalifiseringen for Canadas hoppere må vente ett år til. Jentene og gutta kunne bare ikke svinge den denne gangen. Oddsen var mot dem, selvfølgelig. Bare tre klare runder ville ha flyttet dem opp til kvalifiseringsposisjon og punktert Australias ballong. Bevegelsen blant de ti beste var begrenset til to plasser, tre på det meste (Sveits falt fra første til fjerde). Det eneste laget som ikke var blant de seks beste etter torsdagens første runde som tok den ettertraktede kvalifiseringsplassen var Australia, til Irlands fortvilelse.

Erics beslutning om å ikke hoppe var helt logisk. Han fortalte oss i går at han ikke hadde tenkt å konkurrere individuelt hvis han hadde kommet seg gjennom. "Jeg er her for laget," sa han. Siden han ikke kunne fremme lagets posisjon, var det ingen grunn til å vise Chacco Kid banen. Apropos det, jeg har ikke hørt en eneste negativ kommentar ytret om Alan Wades kurs til dags dato.

Jeg tror kokken vår, Jon Garner, oppsummerte Canadas WEG-opplevelse ganske positivt, så jeg kommer til å låne ordene hans. "Jeg synes denne uken har vist at vi har en veldig god kjernegruppe av ryttere og hester med potensial. På slutten av dagen, uansett hvilken hest Eric rir kommer til å prestere. Du kan alltid stole på ham. Det så ut til at Darko bare gikk tom for bensin. Den ene skinnen avledet en annen som avla en annen. Hvordan de har prestert denne uken er intet mindre enn beundringsverdig. Kara har blitt bedre og bedre og på hennes alder å marsjere inn i denne ringen og kunne prestere viser meg at det er en rytter, helt klart, med et stort potensiale for fremtiden. Og med Mario ble det bedre og for en måte å fullføre. Vi trodde å komme inn at det kanskje var et år for tidlig for Bardolina, men hun har vokst inn i jobben; hun har reist seg til det. Ser frem til Tokyo, jeg er faktisk ganske bullish på det, må jeg si.»

Jeg skal fortelle deg noe for ingenting. Pan Ams i Lima kommer til å bli et tøft andreskudd. Pan American Games blir ikke den walkover de en gang var. Heldigvis vil presset være fra USA for å kvalifisere seg dit med sin gullmedaljeseier her i dag, men Brasil, Colombia, Mexico og Argentina var virkelig ikke så langt unna tempoet.

Livet etter

Den sanne luksusen med denne oppgaven er at du får møte og møte så mange interessante mennesker. Det er ganske utrolig at etter 32 år i denne bransjen er det fortsatt så mange hestefolk rundt i lederroller som hoppet på banen i gamle dager. Bare se på utvalget av kokker d'equipe. Skulle man ha lyst til å bli lagleder, ser det ut til å være ganske mange muligheter. Du trenger ikke engang å være på samme side, nasjonalitetsmessig. Rob Ehrens, den mangeårige og høyt elskede nederlandske kokken d'equipe, USAs Robert Ridland, Tysklands Otto Becker, vår egen Mark Laskin og Storbritannias Di Lampard er noen av de mest bemerkelsesverdige unntakene fra migrasjonen på tvers av nasjonalt partiskap. I Tryon har vi den tidligere brasilianske verdensmesteren Rodrigo Pessoa som regisserer irene; Sveitsiske Philippe Guerdat, far til Steve, håndterer franskmennene; Det tyske ikonet Paul Schockemohle trener japanerne; Belgiens Stanny van Paesschen, tidligere Saudi-sjef og nå rangerer meksikanerne; Frankrikes Jean Marc Nicolas for Colombia, Tysklands Peter Weinberg for Belgia, og den tidligere britiske lagspilleren Helena Stormanns (søster til Iron Maiden-sangeren Bruce Dickenson, woohoo!) for New Zealand.

[WEG Diary 21. september:A River Too Wide: https://no.sportsfitness.win/Tilskuersport/Horse-Racing/1004052255.html ]