Regler for bueskyting

Bueskyting - det vil si bruken av en strengbue for å drive piler mot et mål – antas å gå tilbake tusenvis av år – muligens til og med så langt som til steinalderen på 20, 000 f.Kr. – med piler og buer brukt av mange mennesker gjennom årtusenene som et middel for jakt og krigføring. Fra de gamle egypterne til Shang-dynastiet i Kina (1766-1027 f.Kr.), Hunnen Attilas horder til de store sivilisasjonene til assyrerne, persere og patere, bueskyting ble mye brukt.

Behovet for å mestre bueskyting – for både jegere og soldater – førte uunngåelig til å praktisere kunsten, som igjen førte til organiserte turneringer, den første registrerte begivenheten fant sted i Finsbury i England i 1583 og inkluderte 3000 deltakere. Utviklingen av våpen førte til at bueskyting mistet sin appell på slagmarken, men det forble populært som et tidsfordriv og vanlige konkurranser ble holdt i forskjellige land. Bueskyting ble først inkludert som en olympisk idrett i 1900 for menn og 1904 for kvinner - en av de tidligste idrettene for kvinnelige konkurrenter - og deretter i 1908 og 1920, deretter droppet ut i noen tiår før de ble gjeninnført i 1972, siden da har det vært en bærebjelke i lekene.

Spillets objekt

Konkurrerende bueskyting – det vil si bueskyting som involverer bueskyttere som retter piler mot et mål – har ulike former, men alle har samme mål:å skyte pilene så nær midten av målet som mulig. I OL sikter konkurrentene mot et mål fra en avstand på 70 meter, og runder inkluderer en rangeringsrunde der de totale poengsummene bestemmer utøvernes rangeringer før et head-to-head eliminasjonsformat.

Spillere og utstyr

Mens tydeligvis bare én bueskytter holder en bue samtidig, det gjennomføres både individuelle og lagkonkurranser. Bueskyttere må, selvfølgelig, ha en bue, som beskrives av World Archery Federation (WA) som "et instrument som består av et håndtak (grep), stigerør (ingen gjennomskytingstype) og to fleksible lemmer som hver ender i en spiss med en strengnokk."

Buestrengen kan ha et hvilket som helst antall tråder så lenge den passer til buen, og en justerbar pilstøtte og et buesikte kan også brukes. Det er liten begrensning på hvilke typer piler som brukes, annet enn de som kan forårsake unødig skade på mål, selv om den maksimale diameteren på pilskaftet ikke bør overstige 9,3 mm og diameteren på tuppene bør ikke overstige 9,4 mm. Atletenes piler skal alle være merket med hans eller hennes navn eller initialer på skaftet, og alle piler som brukes av en konkurrent i en bestemt runde (eller "slutt") skal være identiske.

Fingerbeskyttelse (inkludert tape eller hansker) kan brukes, det samme er brystbeskyttere, armbeskyttere og annet slikt tilbehør som ikke gir andre eksplisitte fordeler enn av beskyttende eller komfortforbedrende karakter.

Selve målet varierer i størrelse – de som brukes i olympiske bueskytingsarrangementer måler 122 cm i diameter – men alle inneholder 10 konsentriske ringer som representerer de forskjellige scoringssektorene. De to ytterste ringene (kalt en ring og to ring) er hvite, tre og fire er svarte, fem og seks er blå, syv og åtte er røde og ni og ti – de innerste ringene – er gull. Ti-ring har også en indre ring (kjent som "indre 10" eller "X-ring") som noen ganger brukes til å bestemme bånd.

Scoring

Scoring i bueskyting er veldig enkelt:du legger bare sammen antall poeng basert på hvor pilene dine treffer målet. Den høyeste poengsummen for en enkelt pil er 10 for å treffe den indre gullringen, mens den minste (for å treffe den ytre hvite ringen) er ett poeng. Piler som mangler målet totalt, scorer ikke i det hele tatt.

I olympiske konkurranser må idrettsutøvere skyte 72 piler i 12 faser, med den samlede kumulative poengsummen som avgjør rangeringen deres. De går deretter inn i en head to head knockout-konkurranse hvor de rett og slett må score mer enn motstanderen. Turneringer varierer i format og antall piler deltakerne må skyte og avstanden til målet.

Vinner spillet

Som nevnt vil det avhenge av spesifikasjonene til turneringen der bueskytteren konkurrerer, men i en bueskytingskonkurranse er vinneren enten den personen som har høyest kumulativ totalpoengsum etter et bestemt antall piler, eller den som har overvunnet alle motstandere i et knockout-scenario.

Ved uavgjort poengsum blir bueskytteren med det høyeste antallet 10-ere (inkludert indre 10-ere) erklært som vinner. Hvis dette tallet også er likt, er den med det største antallet indre 10-ere vinneren. Alternativt – eller senere – kan en shoot-off brukes for å skille konkurrentene som har likt.

Regler for bueskyting

• Bueskyttere må følge alle offisielle regler når det gjelder utstyret de bruker i utøvelsen av sin sport, med hovedvekt på at de ikke bruker utstyr eller tilbehør som vil gi en urettferdig fordel over en motstander.
• Maksimal tid tillatt for å skyte en ende av tre piler er to minutter, og fire minutter for en slutt på seks piler.
• Utøvere kan ikke heve buearmen før startsignalet er gitt og straffer kan gis – i form av poengavbrudd – dersom buen trekkes etter at den offisielle treningen er stengt.
• En pil kan ikke under noen omstendigheter skytes på nytt. Pilen kan anses å ikke ha blitt skutt hvis den faller fra baugen eller feilskyter, eller hvis målet blåser eller faller. Ekstra tid vil bli gitt under slike omstendigheter.
• En pil som går tilbake eller henger fra målet vil fortsatt score basert på merket den gjør på målflaten. Piler som stikker – Robin Hood-stil – i nakken på en annen skal score det samme som pilen de er innebygd i.
• Utøvere kan bli diskvalifisert, få trukket poeng eller bli utestengt fra konkurranse for ulike regelbrudd, basert på alvorlighetsgraden av lovbruddet.
• Hvis utstyret er skadet, klage kan gjøres til dommeren for at slikt utstyr skal skiftes ut eller fikses, og eventuelle tidsgodtgjørelser vil være etter dommerens skjønn.

[Regler for bueskyting: https://no.sportsfitness.win/Idrettsarrangementer/OL/1004042318.html ]