The Predatory Bird Lifestyle (videoinnlegg)

"Har de noen gang utsatt deg for grusomhet og vanære, Dejah Thoris?" spurte jeg og kjente det varme blodet fra mine kjempende forfedre hoppe i årene mine mens jeg ventet på hennes svar. Bare på små måter, John Carter,” svarte hun. "Ingenting som kan skade meg utenom min stolthet.

De vet at jeg er datter av ti tusen jeddaker, at jeg sporer mine aner rett tilbake uten pause til byggeren av den første store vannveien, og de, som ikke en gang kjenner sine egne mødre, er sjalu på meg. Innerst inne hater de sine grufulle skjebner, og så utsetter de deres stakkars ondskap mot meg, som står for alt de ikke har, og for alt de mest ønsker og aldri kan oppnå. La oss ha medlidenhet med dem, min høvding, for selv om vi dør for deres hender, har vi råd til dem, siden vi er større enn de og de vet det.»

Dejah Thoris trakk pusten etter mine siste ord, og så på meg med utvidede øyne og raskere pust, og så, med en merkelig liten latter, som brakte useriøse groper i munnvikene, ristet hun på hodet og gråt:

Hadde jeg visst betydningen av disse ordene «min høvding», slik de ble brukt av en rød marskvinne på en mann, burde jeg ha fått mitt livs overraskelse, men jeg visste det ikke på det tidspunktet, og heller ikke i mange måneder etterpå. Ja, jeg hadde fortsatt mye å lære på Barsoom.

Det er bedre del av visdommen at vi bøyer oss for skjebnen med så god ynde som mulig, Dejah Thoris; men jeg håper likevel at jeg kan være tilstede neste gang en hvilken som helst marsboer, grønn, rød, rosa eller fiolett, er moden til å rynke på deg, prinsessen min.»

«En dag skal du vite, John Carter, om vi lever; men jeg kan ikke fortelle deg det. Og jeg, datteren til Mors Kajak, sønn av Tardos Mors, har lyttet uten sinne,” sa hun avslutningsvis.

[The Predatory Bird Lifestyle (videoinnlegg): https://no.sportsfitness.win/Ekstremsport/Annen-ekstremsport/1004049767.html ]