Historien om fallskjermhopping

Vi har en tendens til å assosiere fallskjermhopping med å hoppe ut av et fly, men det var ikke slik det startet. Lenge før oppfinnelsen av den moderne fallskjermen ble det praktisert fallskjermhopping i det gamle Kina. Ved å bruke naturlig høye landformasjoner ville disse modige eller suicidale individene hoppe fra de høyeste stupene og drive sakte til jorden ved hjelp av håndlagde fallskjerm-/drageutstyr. Faktisk var Leonardo da Vinci selv kjent for å ha designet en pyramideformet fallskjerm, men ingen vet om den faktisk ble bygget og testet.

Moderne fallskjermhopping

Det vi anser som fallskjermhopping utviklet seg etter at Andre Jacques Garnerin gjorde sitt første vellykkede hopp med fallskjerm fra en luftballong i 1797. Etter dette utviklet militæret en fallskjermutgangsteknikk for å redde flybesetninger under nødsituasjoner i luften, først i ballonger, deretter luftskip og til slutt fly, før den videreutvikles for å levere tropper til slagmarken. De første fallskjermhoppingskonkurransene startet på 1930-tallet før det til slutt ble en internasjonalt anerkjent sport i 1952.

hoppvarianter

Fallskjermhopping handler nå om mer enn bare å hoppe og lande trygt, sporten har utviklet forskjellige disipliner som deltakerne kan delta i, med fokus på moro og rekreasjon.

• Sporing:Også referert til som frittflyging. Hopperen vil anta en kroppsform som lar dem akselerere og dekke så mye terreng som mulig.
• Langrenn:Denne typen hopp tilsier at fallskjermen åpnes så snart som mulig etter hopping for å tillate maksimalt dekket bakken i løpet av fallet, hoppere kan ende opp med å lande miles unna det første hoppstedet.
• Pond Swooping:Dette hoppet er utelukkende for konkurranseformål og innebærer at hopperen prøver å utføre en vellykket landing etter å ha skummet eller glidet over overflaten av en liten vannmasse før han lander trygt på den andre siden. Poeng trekkes for hoppere som ikke når landingen og ender opp med å synke i vannet som en stein.
• Stuff Jumps:Stuff Jumps involverer bruk av rekvisitter og finner sted fra fly med store bakdører. En viktig forutsetning er at stoffhopp skjer over ubefolkede områder. Rekvisitter kan være alt fra oppblåsbare flåter til biler. Hopperen fullfører den første delen av hoppet med det valgte objektet, før han bryter seg løs fra det i en viss høyde og åpner fallskjermen, gjenstanden blir stående til å falle og slå ned i bakken.
• Natthopp:Hopp trenger ikke alltid å skje på dagtid, selv om natthopp kun bør utføres av erfarne fallskjermhoppere. Spesialutstyr er nødvendig, for eksempel en tent høydemåler, i forbindelse med en hørbar høydemåler. Natthoppere bør også ha med seg lommelykt for å sikre at fallskjermene har åpnet seg riktig. Høyde og avstand fra bakken kan være svært vanskelig å måle om natten, så mye at bakken ser ut til å dukke opp uten forvarsel og overraske en hopper.

[Historien om fallskjermhopping: https://no.sportsfitness.win/Ekstremsport/Skysurfing/1004051931.html ]