Topp terrengsykkelveier (testbilder + paginering)

Han betaler vanlig, var replikken. Men kom, det begynner å bli fryktelig sent, du bør snu flukes det er en fin seng Sal og jeg sov i den sengen den natten vi ble skjøtet. Det er god plass for to å sparke rundt i den sengen; det er en allmektig stor seng det.

• Hvorfor, før vi ga det opp, pleide Sal å sette vår Sam og lille Johnny i foten av den.
• Men jeg drømte og sprudlet rundt en natt, og på en eller annen måte ble Sam kastet på gulvet og nærmet seg å brekke armen. Arter det, sa Sal at det ikke ville gjøre det.
• Kom hit, jeg skal gi deg et glimt på et blunk;” og sa at han tente et lys og holdt det mot meg og tilbød seg å lede veien.
• Men jeg stod ubesluttsom; da han så på en klokke i hjørnet, utbrøt han..

Jeg vurderte saken et øyeblikk, og så gikk vi opp trappene, og jeg ble ført inn i et lite rom, kald som en musling, og innredet, riktignok, med en fantastisk seng, nesten stor nok til at alle fire harpunere kunne sove i høyden. .

"Der," sa huseieren og plasserte lyset på en gal gammel sjøkiste som fungerte dobbelt som vaskestativ og midtbord; "der, gjør deg komfortabel nå, og god natt til deg." Jeg snudde meg fra å se på sengen, men han var forsvunnet.

Bildevarianter

Middels størrelse – venstre flytende

Men hva er dette på brystet? Jeg tok den opp og holdt den inntil lyset, kjente på den og luktet den, og prøvde på alle mulige måter å komme til en tilfredsstillende konklusjon om den. Jeg kan ikke sammenligne det med noe annet enn en stor dørmatte, pyntet i kantene med små klirrende merkelapper, noe sånt som de flekkete piggsvinsfjærene rundt en indisk mokkasin. Det var et hull eller en spalte i midten av denne matten, slik du ser det samme i søramerikanske ponchoer. Men kunne det være mulig at enhver edru harpuner ville komme inn i en dørmatte og paradere gatene i en hvilken som helst kristen by i den slags forkledning? Jeg tok den på meg, for å prøve den, og den tynget meg ned som en kurv, og var uvanlig raggete og tykk, og jeg tenkte litt fuktig, som om denne mystiske harpuneren hadde hatt den på seg en regnværsdag. Jeg gikk opp i den til en bit av glass som satt fast mot veggen, og jeg har aldri sett et slikt syn i mitt liv. Jeg rev meg ut av det i så hast at jeg fikk et knekk i nakken.

Dette bildet er 2000 piksler bredt!

Jeg brettet tilbake motruten og bøyde meg over sengen. Selv om det ikke var noe av det mest elegante, stod det likevel tålelig godt i granskningen. Jeg så meg rundt i rommet; og foruten sengebunnen og midtbordet, kunne han ikke se andre møbler som tilhørte stedet, men en frekk hylle, de fire veggene og et papirbelagt brannbrett som representerte en mann som slår en hval. Av ting som ikke riktig tilhørte rommet, var det en hengekøye surret opp og kastet på gulvet i det ene hjørnet; også en stor sjømannsveske, som inneholder harpunerens garderobe, uten tvil i stedet for en landstamme.

Miniatyrstørrelse – flytende til høyre.

Jeg satte meg ned på siden av sengen, og begynte å tenke på denne hodesugende harpuneren og dørmatten hans. Etter å ha tenkt litt på sengen, reiste jeg meg og tok av meg apejakken, og stod så midt i rommet og tenkte. Jeg tok da av meg frakken, og tenkte litt mer i skjorteermene. Men begynner å bli veldig kald nå, halvt avkledd som jeg var, og husker hva huseieren sa om at harpuneren ikke kom hjem i det hele tatt den kvelden, da det var så veldig sent, gjorde jeg ikke mer mas, men hoppet ut av pantalongene mine og støvler, og deretter blåse ut lyset falt ned i sengen, og roste meg selv til himmelens omsorg.

[Topp terrengsykkelveier (testbilder + paginering): https://no.sportsfitness.win/Ekstremsport/Annen-ekstremsport/1004049773.html ]