Hvordan bransjedeltakere vurderer hestevelferd i Canada

Hvordan vil medlemmer av hesteindustrien beskrive velferdsstatusen til kanadiske hester? Hvilke hester tror de er mest utsatt? Og hva mener de truer hestevelferden? Dette er bare noen av spørsmålene et forskerteam ved University of Guelph forsøkte å svare på. I 2015 opprettet masterstudent, Lindsay Nakonechny, med støtte fra veileder Dr. Katrina Merkies og PhD-student Cordelie DuBois, en undersøkelse for å finne ut hva voksne medlemmer av den kanadiske hesteindustrien mener om hestevelferd. Resultatene av nettundersøkelsen avslørte at deltakerne stort sett er enige om noen av de mest oppfattede truslene mot hestevelferden, men avdekket også noen overraskelser.

Nesten hundre prosent av deltakerne i undersøkelsen var enige om at det var velferdsspørsmål i den kanadiske hesteindustrien, og nevnte uønskede hester, upassende treningsmetoder og ukjente eiere som noen av hovedproblemene i bransjen. Flertallet av deltakerne fremhevet også ineffektiv lovgivning og manglende evne til rettshåndhevelse til å beskytte hester som viktig.

Når man undersøkte hvilke grupper av hester som ble oppfattet som "utsatt", var imidlertid meningene mye mer delte. Velferdsspørsmål knyttet til auksjoner eller feedlot-hester var mindre delt. Hester beregnet for slakting og hester med eiere som mangler kunnskap, ble også foreslått som berørte grupper av deltakere i undersøkelsen.

Mangel på kunnskap fortsatte å dukke opp som et gjentakende undersøkelsestema. Dette, sammen med økonomiske vanskeligheter, ble ansett som en av de største utfordringene for "god" hestevelferd. Dette understøtter behovet for utdanningsprogrammer og målrettet kunnskapsoverføring. Gayle Ecker, direktør for Equine Guelph kunne ikke være mer enig. "Det denne undersøkelsen forteller oss er at det er behov for å jobbe sammen med sterk støtte fra industrien for å utvide rekkevidden til velferdsutdanning," sier Ecker. "Bedre informasjonsrekkevidde til industrien med tilnærminger til menneskelig atferdsendring er avgjørende hvis vi skal ha en innvirkning på å forbedre hestens velferd."

Nærmere 1000 deltakere fra flere disipliner over hele Canada tok undersøkelsen og identifiserte seg selv som i det minste litt kunnskapsrike om hestestell. Av de fem alternativene angående kunnskap om hestepleie, var deltakerne mest kjent med kroppstilstandsscoring (BCS; 78,6 %). Overraskende nok var under 55 % klar over det nasjonale dokumentet:Canadian Code of Practice for the Care and Handling of Equines (NFACC). Deltakerne var enda mindre kjent med American Association of Equine Practitioners Lameness Scale (35,6 %), Five Freedoms of Animal Welfare (29,7 %) og Equitation Science (20,4 %).

Ved siden av å undersøke deltakernes syn på hestevelferd i næringen, undersøkte forskerne også hvilke faktorer, for eksempel en persons kjønn eller syn på hestens evne til å føle følelser, som oftest påvirket svarene deres. Forskere fant at om en person anså hesten sin for å være husdyr eller et selskapsdyr, samt hvilken disiplin de var involvert i, oftest påvirket deres oppfatning av velferdsspørsmål. Folk som vurderte hester som husdyr, var for eksempel mindre tilbøyelige til å tro at hester på auksjoner eller fôrplasser var en "risikogruppe".

I tillegg ble åtte scenarier inkludert i undersøkelsen, som hver skisserer et scenario der hestens velferd kan bli kompromittert. De som ble rangert som mest velferdskompromitterende innebar at hester ble beitet uten vann om vinteren og en hest som ble gitt et beroligende middel før trening. Mens deltakerne i denne undersøkelsen nesten enstemmig indikerte at de trodde hester kunne føle en rekke emosjonelle tilstander, ble ikke denne troen alltid reflektert i deres rangering av scenariene. Flere scenarier beskrev situasjoner der hester kunne lide under effekten av kjedsomhet eller frustrasjon (f.eks. en hest på lengre stallhvile), men disse scenariene ble ikke ansett som like velferdskompromitterende som andre. Krysset mellom hva individer tror hester er i stand til å føle og hvordan dette oversettes til praksis (dvs. hvilke situasjoner som får hester til å føle følelser som kjedsomhet eller smerte) er interessant, og en utfordring for alle lærere som ønsker å bygge bro mellom " vite" og "forståelse."

For å lære mer om undersøkelsesspørsmålene, mangfoldet i undersøkelsesdeltakerens svar, og hvordan de forholdt seg til deres engasjement i hestenæringen, les hele publikasjonen HER.

[Hvordan bransjedeltakere vurderer hestevelferd i Canada: https://no.sportsfitness.win/Tilskuersport/Horse-Racing/1004052608.html ]