Samhandling og veien til hest og menneskers velvære

Hest/menneske-interaksjonsstudier ble diskutert i en tale presentert av Dr. Katrina Merkies, Ontario Agricultural College på den tre-dagers virtuelle konferansen arrangert av International Society for Equitation Science (ISES).

Med rundt 50 nyere hesteatferdsstudier referert til i den 40 minutters presentasjonen (og unnskyldning for de mange som ikke er nevnt), er det en ubestridelig økende interesse for å forstå vår innvirkning på fysiologiske og atferdsmessige tilstander til våre hestepartnere. "Veien til hest og menneskers velvære" var reisen som utfoldet seg mens Merkies redegjorde for funnene fra hennes studier og andre forskere. Evidensbasert forskning vil gjøre store fremskritt mot kontinuerlig forbedring av hestevelferd.

Hva vet vi om hester?

Foredraget startet med å introdusere en av Merkies sine forskningssamarbeidsstudier om hvordan mennesker oppfatter deres bånd til hester. Undersøkelsen indikerte at folk ville karakterisere båndet deres på flere måter:hesten som nærmet seg dem, vokalt hilse på dem, stole på dem i en skremmende situasjon, ta vare på dem under vanskeligheter og fysisk ta på dem. En annen studie viste at mennesker kan skille mellom positive og negative vokaliseringer av tamhest.

En studie av Merkies PhD-student, Cordelie DuBois, undersøkte deltakerne med overraskende resultater. Når de ble bedt om å rangere velferdskompromitterende scenarier, kunne de fleste lett velge ut en fysisk trussel mot en hest, men det var mer variasjon i svar på spørsmål der effektene av kjedsomhet eller frustrasjon skulle identifiseres.

Hvordan oppfatter hester oss og hvilken innvirkning har vi på deres velferd?

Siden fremkomsten av "dyrevelferdens fem friheter" og utviklingen av "de fem domener-modellen", har økende oppmerksomhet blitt lagt på dyr som ikke bare overlever i vår omsorg, men som trives og får dekket sine sosiale/emosjonelle behov for et liv verdt lever. Vitenskapelig forskning fortsetter å bidra til en stadig økende kunnskapsbase.

Merkies' siste samleartikkel om Effekten av menneskelig tilknytningsstil på hesteatferd og fysiologi under Equine-Assisted Activities ble publisert tidligere i år. Pilotstudien hadde som mål å bestemme effekten av tilknytningsstilen til unge i risikogruppen på fysiologien og atferden til terapihester under et 10-ukers Equine Facilitated Learning-program. Terapihestene som ble brukt under denne studien indikerte en lav stressrespons mot deltakerne i programmet. Spesielt ga en menneskelig usikker tilknytningsstil mer forutsigbare atferdsreaksjoner hos hestene.

I en annen studie oppdaget Merkies og teamet hennes at hester, avhengig av typen stress, kan blinke betydelig mindre når de opplever akutt stress.

Hester kan forstå oss bedre enn vi forstår dem. En studie har vist at hester er flinke til å skille menneskelige ansiktsuttrykk. En annen studie av Merkies sin doktorgradsstudent, Abby Hodder, støttet denne forskningen ytterligere og undersøkte hvordan denne evnen kunne påvirke den affektive tilstanden til en hest.

Kan vi si at vi er like flinke til å lese en hests uttrykk? Ta en titt på forskningen om ansiktsgrimasgjenkjenning hos hester for å se om du kan skille mellom avslappede og smertefulle uttrykk.

Merkies har også blitt med forskere i jakten på å finne ut hvordan hester lytter til oss og om den menneskelige stemmen kan ha en beroligende effekt på hester. Hun stafetter, hester i en rund bås beveget seg raskere når en streng stemme ble introdusert enn når en behagelig ble brukt. Hestene var også mer sannsynlig å snu kroppen mot en behagelig stemme. Merkies har også sett selv i ulike studier at hester ikke liker å være alene, og blir øyeblikkelig roligere når et menneske går inn i et scenarie med runde penner. En annen studie viser at det er mer sannsynlig at hester nærmer seg en oppmerksom person fremfor en uoppmerksom.

Studier på hesters emosjonelle intelligens har kommet ut med motstridende resultater, og noen påpeker at en selvsikker fører lettere kan lede en hest gjennom en hinderløype, mens andre studier tyder på at hester ikke blir stresset av en nervøs fører. Noen studier har antydet at hester kan gjenkjenne forskjellige følelser, men empati eller opplevelse av disse følelsene er ukjent.

De hete temaene om positiv og negativ forsterkning i trening av hester hadde vært et tilbakevendende tema gjennom ISES-konferansen og skulle ikke utelates fra Merkies’ presentasjon. Feil bruk av negativ forsterkning (som feil timing for å fjerne trykket fra et hjelpemiddel) har vært knyttet til økt stress hos hester. Positiv forsterkning har vist seg å føre til forventningsfull atferd og større oppmerksomhet overfor treneren. Andre studier har også avslørt at hester som holdes på beite blir desensibiliserte for nye stimuli raskere.

Foredraget avsluttet med mer tilbakevendende temaer om "sosial lisens til å operere" og å belaste menneskelige handlere med å praktisere "agentur" for hesten. Stille inn til hestens behov og la dem uttrykke seg. Ikke avvisende hvis de snur seg når hodelaget presenteres, og lignende signaler levert med kroppsspråk. Utdanning er nøkkelen til å gjenkjenne positive indikatorer på velferd og fange opp advarselsskilt. Equitation vitenskap vil fortsette å spille en viktig rolle for å fremme hestevelferd.

[Samhandling og veien til hest og menneskers velvære: https://no.sportsfitness.win/Tilskuersport/Horse-Racing/1004052655.html ]